Nå er veilederen her: Slik kan du få mer klimavennlig VVS

Veilederen kommer etter nesten fire år med forskning og praktisk utvikling. 

– Det er viktig at VVS er med tidlig i prosjektet som premissgiver og for å gjøre det tydelig hva som trengs, sier Anders Liaøy. Sammen med Anna Marwig, begge i Multiconsult, har han ledet Grønn VVS.

Minst 20 prosent

Den nye veilederen som ble sluppet onsdag, er resultatet av et forskningsprosjekt som skulle vise hvordan det går an å halvere klimagassutslippene fra VVS-installasjoner.

Det begynte ikke så bra. 

– Det var ikke så veldig mye miljødokumentasjon på VVS den gangen. Studiene våre bekreftet gang på gang at VVS-utstyr har veldig store utslipp, forteller Anna Marwig.

I et vanlig byggeprosjekt står VVS-installasjonene for rundt 20 prosent av klimagassutslippene. Problemet er at på de virkelig ambisiøse prosjektene, der byggherrer og entreprenører går nye veier for å få ned utslippene, så blir ingenting gjort med VVS. Dermed kommer VVS-installasjonene helt opp i 40 prosent av klimautslippene fra byggeprosjektet.

Luftbehandling verst

Verstingene er luftbehandling og brannslukking. 

– At brannslukking hadde så mye å si, var vi ikke klar over, fastslår Marwig. Tall fra Ydalir, utbyggingen på Elverum som er både forskningsprosjekt og levende laboratorium, viser at bare dekker og yttervegger gir mer utslipp enn luftbehandlingen, mens brannslukking ligger på linje med yttertak på fjerde- og femteplass på utslippslisten.

– Vi så også at levetider er noe vi måtte ha fokus på. Det vi så, var at det kom prosjekter og leverandører som ønsket å gjøre klimagassberegninger i prosjektene sine, sier Anna Marwig.

Hun trekker frem Drammen sykehus. Der kommer 25 prosent av klimagassutslippene fra VVS, og i de tallene er ikke alt spesialutstyret som et sykehus trenger, regnet med.

Tidlige valg

Anders Liaøy forklarer hvordan mengden av installasjoner i et VVS-prosjekt og utslippene fra dem først og fremst er en konsekvens av de valgene som gjøres tidlig i prosjektet.

Derfor har veilederen satt opp det som kalles et «beslutningshierarki». De valgene som tas i tidligfasen og prosjektutviklingen, har aller størst effekt på utslippene. Så blir betydningen mindre etter hvert som du beveger deg gjennom konseptvalg, utforming og materialvalg.

Tidlig i utviklingen skal det bestemmes hvordan bygningskroppen skal være: Hvilken retning og geometri, hvor solen kommer fra, hvordan klimaskallet blir, vinduer og solskjerming. Det skal avgjøres hvordan bygget skal brukes. Og det skal settes opp bærekraftsmål. Det er nettopp derfor det er viktig at VVS er med tidlig i prosjektet, mener Liaøy.

Eget verktøy

For å gjøre alt det som prosjektet har ønsket, måtte det til et eget klimagassverktøy. Det har Christian Velde Steneng utviklet:

– En typisk VVS-modell inneholder ofte over 100.000 elementer. Men elementene mangler ofte informasjon om vekten, om materialet og til tider også om bygningsdelstabellnummer, sier Steneng.

I tillegg til et verktøy som regner på utslippene, har han fått inn en arbeidsflyt slik at VVS-eren kan både passe på funksjonen til anlegget og klimagassutslippene og samtidig få tilbakemeldinger for å kunne gjøre det enda bedre neste gang.

30 prosent av utslippene kom fra sprinklerrør

Sprinklerrørene sto for 30 prosent av klimagassutslippene fra enkeltkomponenter. Ventilasjonskanaler og aggregat er de to andre klimaverstingene, med snaue 25 og drøye 15 prosent, viser beregninger fra Ydalir-utbyggingen på Elverum.

– Den konvensjonelle løsningen er ofte et litt grovt dimensjonert sprinklersystem som ikke er optimalisert på materialbruk i det hele tatt. Veldig ofte blir sprinkleranlegg prosjektert og installert på den måten, sier Kjell Audun Flåten. Han leder Brannteknisk forening.

Nå har han sørget for å få gjort en leverandøruavhengig studie av hva som kan gjøres. Det viser seg at det er mulig å redusere utslippene mye – og det vil også spare penger, har Flåten funnet ut.