På PLASS: Til stede på arrangementet var både administrerende direktør Nina Solli i BNL og kommunikasjonssjef Marius Strand i NELFO.Christian Mauno
UTDANNING
Kjemper mot fordommene
SØRENGA, OSLO: Vi vil mangle 100 000 håndverkere det neste tiåret. Blant mange løsninger: Jobbe mot fordommer og myter om håndverksfaget. Og fortelle alle, både foreldre og barn, om alle mulighetene det kan gi.
På en strålende, men - la oss være helt ærlig - altfor
varm onsdag formiddag i indre Oslo havn, ble det ved Sørenga bro holdt en liten
happening.
Den var kalt “I stand” og ble arrangert av Norges
Hyggeligste Håndverker. Og her var både media, politikere og bransjefolk til
stede.
Og mens TV2 prøvde å intervjue en sedvanlig
sjarmerende byrådsleder Raymond Johansen og kunnskapsminister Tonje Brenna, slet
vanlige mennesker med sykler og vesker for å komme seg forbi alt styret. Og
Raymond vinket dem høflig forbi på brua.
Alt dette var hyggelig nok, men bakteppet er alvorlig
og viktig.
Norge vil ifølge SSB mangle 100 000 fagarbeidere i 2035, og som arrangøren helt riktig påpekte: Har vi
ikke nok håndverkere, kan vi ikke lenger ta for gitt at ting rundt oss er i
stand.
Så spørsmålet er selvfølgelig: Hvordan styrke
rekrutteringen til yrkesfag?
Myteknusing må til
– Jeg tror vi må knuse noen myter, og det er nettopp det
slike arrangementer kan hjelpe til med, sier administrerende direktør Nina
Solli i BNL til NemiTek.
Solli mener det er mye å hente ved å rette seg mot
foreldrene, når deres barn skal velge utdanningsvei.
– Jeg tror kanskje foreldrene tenker at når ungene går
på studiespesialisering, så har de sikret seg alle muligheter for fremtiden. Det
synes jeg er et tap for veldig mange praktikere. For du kan gå
yrkesfaglig vei, du kan få deg et fagbrev, og etter det er alle
muligheter åpne.
Nå peker hun for sikkerhets skyld bakover mot
byrådsleder Raymond Johansen, som fortsatt prøver å si noe fornuftig til
TV-kameraene.
– Jeg synes Raymond, som jo er rørlegger i bunnen, er
et veldig godt eksempel på det. Et fagbrev i bunnen gir utallige muligheter,
smiler hun.
Vise fram rollemodeller
– BNL jobber jo både på
makronivå med denne problemstillingen, som blant annet lobbyist mot regjering
og myndigheter for å få forbedre muligheten til å rekruttere flere håndverkere.
Samtidig handler det jo i bunn og grunn om å få 16-åringen til å velge
yrkesfag. Hvor er det viktigst å sette inn støtet?
– Jeg tror ikke 16-åringen er så
opptatt av alle de makrotallene vi snakker om her. Da må vi heller snakke om noe vanligere. Jeg
tror det er veldig viktig å vise frem gode rollemodeller, sier Solli og
forteller en historie.
Hun var på Tøyenbadet for litt siden
og møtte en lærling som viste henne rundt. Jenta hadde valgt tømrerutdannelse,
og var fornøyd med valget sitt. Hun ville jobbe med hendene, hun ville jobbe
ute og hun ville velge noe annet.
– Problemet hennes var at de
rundt henne trodde hun hadde trykket feil på søknadsskjemaet. Både lærere og
rådgivere trodde hun bokstavelig talt hadde trykket på feil knapp. Så her måtte
en helt vanlig jente kjempe mot alle mytene rundt det å velge utradisjonelt.
Det sier litt om de barrierene vi står overfor, sier Solli.
Som alle andre på Sørenga bro
denne formiddagen, er direktøren også opptatt av framsnakking. Av
håndverksbransjen. Og av mulighetene bransjen kan gi.
– I stedet for å gå og tenke på
alt som er i ustand og se de dårlige overskriftene, så vil jeg fokusere mer på
alt som skapes. Tenk på at alt dette (peker mot Sørenga) som er bygd. Hvem vil
være med å skape den fremtiden vi skal bo i, spør BNL-direktør Nina Solli.
– Kunne aldri blitt møbelsnekker
Til slutt spør vi byrådsleder
Raymond Johansen om han ville valgt rørleggerfaget i dag, hvis han kunne velge?
Han svarer ikke direkte på
spørsmålet.
- Rørleggerfaget er et fint yrke,
og det passet for meg. Jeg kunne for eksempel aldri blitt møbelsnekker, det har
jeg bare ikke “skillsa” til, ler han.
– Og ikke minst kan du jo bli hva
som helst etter at du har tatt fagbrevet. Det er jo du et godt eksempel på,
skyter Solli inn, stadig like engasjert.