EN DEL AV LØSNINGEN: Bærekraftsjef i Multiconsult, Heikki Eidsvoll Holmås, mener byggene våre må gå fra å være konsumenter til å være produsenter av energi.
EN DEL AV LØSNINGEN: Bærekraftsjef i Multiconsult, Heikki Eidsvoll Holmås, mener byggene våre må gå fra å være konsumenter til å være produsenter av energi.

BÆREKRAFT

– Myndighetene må ikke holde byggenæringen igjen

Published Last updated

Det mener Heikki Eidsvoll Holmås, som i april ble bærekraftsjef i Multiconsult.
– Myndighetene må være med og bidra til å å trekke næringslivet oppover i det grønne skiftet, ikke holde oss igjen, sier Holmås.

Han viser til at det grønne skiftet, blant annet løftet frem av EUs taksonomi og «The European Green Deal», er en strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050.

Han mener at utviklingen i EU nå går så raskt at dersom Norge skal henge med, så er vi nødt til å være enda lenger fremme i skoene.

– Derfor kan ikke norske myndigheter henge etter, verken når det gjelder kravene i egne byggeprosjekter eller når det gjelder kravene som stilles i teknisk forskrift. Det er myndighetene som har sluttet seg til Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men da må det også gjenspeiles i kravene som stilles til byggenæringen, sier Holmås.

Byggene må være en del av løsningen

Han trekker frem noen områder hvor han mener myndighetene må legge til rette, og ta til orde, for en raskere omstilling. Det ene er at offentlige byggeprosjekter hvor han mener at listen må legges høyere.

– Det er ikke nok å bygge passivhus. En samlet byggenæring har nå så mye kompetanse og erfaring at vi vet hvordan vi skal bygge plusshus. Det betyr at byggene våre må gå fra være konsumenter av energi til å bli produsenter. Byggene må ses på som en integrert del av det elektriske nettverket og regnes som en del av løsningen for elektrifiseringen av Norge, sier Holmås.

For å gjøre dette enklere mener han at regelverket må tilpasses endres, slik at dette blir enklere å gjennomføre i praksis.

– Mulighetene er enorme, men regelverket henger ikke med og er ikke tilpasset en situasjon der bygg fungerer som energisentraler. Her må myndighetene tilpasse og forenkle regelverket, sier Holmås.

Enormt potensial i gjenbruk

En annet område hvor han mener potensialet er enormt er innen gjenbruk. Sammen med andre har Muliticonsult nettopp gjort en kartlegging, hvor de har sett på mulighetene for gjenbruk av byggematerialer i åtte større bygg i Oslo og Trondheim.

– Kort oppsummert, også her er potensialet enormt, sier Holmås.

Prosjektet heter «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer» og har fått støtte fra Enova. Store aktører som Oslo Areal, Höegh Eiendom, Omsorgsbygg Oslo KF, Entra ASA, Trondheim kommune og Statsbygg har deltatt i arbeidet som har pågått over et halvt år.

I løpet av seks måneder er 95.000 kvadratmeter bygningsmasse og 16.639 materialenheter blitt kartlagt.

– Bare i disse åtte byggene kan besparelsen være på opptil 340 tonn CO2-ekvivalenter og cirka 34 millioner kroner dersom disse materialene erstatter nykjøp. Kartleggingen illustrerer de mulighetene som ligger i å tenke sirkulært i bygg- og anleggsnæringen. I tillegg til store utslippsreduksjoner er det også god butikk. Det forteller oss at samfunnet som helhet kan spare enorme ressurser på å velge sirkulært, sier Holmås.

Også på dette området er imidlertid myndighetskrav med på å gjøre gjenbruk mer komplisert enn det trenger å være.

– I dag må brukte byggematerialer i mange tilfeller oppfylle de samme kravene til dokumentasjon som nyproduserte byggematerialer. Det sier seg selv at dette i mange tilfeller blir nærmest umulig, sier Holmås.

Premierer de flinke

Han tror at EUs European Green Deal» og den nye taksonomien vil være med og få fortgang på utviklingen. Taksonomien er en ny klassifiseringsforordning som definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter for investeringsformål, blant annet innen bygg og eiendom.

Taksonomien skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2022, og formålet med klassifiseringssystemet er å bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til at markeder for bærekraftige investeringer fungerer bedre ved blant annet å forhindre "grønnvasking".

– Dette vil premiere de som tar spesielle hensyn eller som satser på gjenbruk, de som kan dokumentere at de er bærekraftige. Dette er et initiativ som får fart på det grønne skiftet i Europa, og skal Norge henge med så må vi også ta dette på alvor. Da er det viktig hvordan det offentlige innretter seg, om de etterspør grønne prosjekter og hvilke krav som stilles gjennom teknisk forskrift. Henger ikke myndighetene med, så vil heller ikke norsk næringsliv bli regnet på som grønt og bærekraftig. Derfor må myndighetene lede an i å nå de klimamålene de selv har vært med på å vedta, sier Holmås.

Powered by Labrador CMS