VOKSER FREM: Det nye Fylkesbygget vokser frem.
VOKSER FREM: Det nye Fylkesbygget vokser frem.

Klima-krav kunne "reddet" dette bygget

Opp fra betongrestene av det gamle Fylkesbygget i Bergen, er nybygget nå i ferd med å reise seg. – Om bare noen år ville trolig det gamle bygget i stedet blitt tatt vare på, sier tidligere høyskolerektor.

Published

– Dersom kravet om klimagassregnskap for bygg allerede var på plass, så tror jeg ikke at Fylkesbygget ville blitt revet, sier tidligere rektor, nå førsteamanuensis på Høgskulen på Vestlandet, Ole-Gunnar Søgnen.

For kort levetid

I slutten av september var han på Nemiteks medlemsmøte i Bergen for å snakke om god bygningsforvaltning og bærekraft. Dette var det første fysiske møtet etter at myndighetene åpnet opp igjen Norge, og rundt 40 av NemiTeks medlemmer hadde møtt frem for å høre Søgnens betraktninger rundt bærekraft.

– Fylkesbygget ble bygget i 1972 og rakk dermed ikke engang å bli 50 år før det ble revet, sier Søgnen.

Han forteller at mange bygg de siste tiårene har blitt bygget for en altfor kort levetid og viser til at bærende konstruksjoner i mange tilfeller bare har en estimert levetid på cirka 60 år.

– Det er selvsagt altfor lite. Man burde bygge for en levetid på minst 100 år, sier Søgnen.

Forslag på høring

Dette tror og håper han kan endre seg dersom myndighetenes forslag om krav for klimagassregnskap for bygg blir en realitet.

I sommer sendte nemlig regjeringen et forslag til klimagassregnskap for bygg ut på høring. Bakgrunnen er at byggsektoren er en betydelig bidragsyter til utslipp gjennom produksjon og transport av byggevarer, samtidig som bransjen er den største enkeltkilden til avfall i Norge.

Ved å innføre et klimagassregnskap må hvert prosjekt og bygg dokumentere sitt eget klimagassregnskap hvor klimabelastningen dermed blir veldig synlig.

– Dersom dette var en realitet nå, så tror jeg at man i Fylkesbyggets tilfelle ville tatt en ny runde på hva som kunne gjøres med de eksisterende konstruksjonene. Forhåpentligvis ville man da sett mer nøye på mulighetene for å bevare i alle fall deler av bygningsmassen, gjerne i kombinasjon med noe nybygg, sier Søgnen.

Mulig å løse

Søgnen er opptatt av bærekraft og mener at vi fremover er helt nødt til å slutte å rive så mye som vi i dag gjør. Han viser frem tall som forteller at vi hvert år river cirka 0,5 prosent av eksisterende bygningsmasse. Det høres kanskje ikke så mye ut, men når vi samtidig får vite at total bygningsmasse i Norge er på hele 455 millioner kvadratmeter, så blir det faktisk en god del.

Samlet snakker vi med andre ord om at over to millioner kvadratmeter bygningsmasse blir revet, årlig.

VIL IKKE RIVE: Dersom Fylkesbygg-planene hadde kommet om fem år, så tror ikke tidligere høgskolerektor, Ole-Gunnar Søgnen, at Fylkesbygget i Bergen ville blitt revet.
VIL IKKE RIVE: Dersom Fylkesbygg-planene hadde kommet om fem år, så tror ikke tidligere høgskolerektor, Ole-Gunnar Søgnen, at Fylkesbygget i Bergen ville blitt revet.

– Mange bygg blir revet selv om det egentlig ikke er nødvendig. En av utfordringene er lav etasjehøyde, som for Fylkesbyggets del bare var på 2,7-2,8 meter. Dette er i grenseland for hva som er mulig å bygge om, og dagens nybygg har som regel en netto etasjehøyde på cirka 3,5 meter. For Fylkesbygget ble det vurdert som mulig å bygge om til moderne kontorarbeidsplasser, men flere arbeidsplasser pr. etasje utfordret rømningsmulighetene. Jeg tror likevel at dersom man hadde vært litt kreativ med løsningene, så ville og burde dette også vært mulig å løse, sier Søgnen.

Vil ikke tillate like mye riving

Årsaken til at myndighetene nå ønsker å innføre klimagassregnskap er at det vil gi verdifull informasjon om utslippene fra byggsektoren, noe som vil gjøre det mulig å stille enda mer treffsikre krav til utslippskutt i fremtiden. Kommunal- og moderniseringsminister (H), Nikolai Astrup, sa i pressemeldingen som ble sendt ut sammen med forslaget, at de også foreslår at de byggene som kan dokumentere bruk av bærekraftige materialer, vil få større fleksibilitet til å oppfylle de øvrige energikravene i TEK.

Dette kan gi reduserte byggekostnader og stimulere til at flere velger å redusere klimagassutslippene. For å legge til rette for bedre ressursutnyttelse gjennom ombruk og materialgjenvinning foreslår regjeringen også et krav om at byggverk skal bygges slik at de er tilrettelagt for senere demontering.

– Klimagassregnskapet seiler dermed opp som et stadig viktigere grep for en mer bærekraftig byggebransje. Med et slikt regnskap på plass vil man heller ikke tillate like mye riving som det vi ser i dag, sier Søgnen.

Powered by Labrador CMS