ENERGI OG MILJØ
Derfor energieffektiviserer de ikke
OSLO SENTRUM: Staten bruker 4,8 milliarder til å støtte at folk bruker strøm, mens husstandene får mindre enn en femtedel til å energieffektivisere. Ny forskning viser hvorfor ikke flere effektiviserer.
587 millioner kroner til Enova og 300 millioner til Husbankens tilskuddsordning. Det er statsbudsjettallene for støtte til å energieffektivisere i privatboliger. Til strømstøtte er det satt av 4,8 milliarder – mer enn det femdobbelte.
– Og sånn som strømstøtten fungerer i dag, er den med på å opprettholde et høyt forbruk, sier Tore Strandskog, som er direktør for næringspolitikk i NHO Elektro. Han mener at strømstøtten virker mot sin hensikt.
Oppvarming kan halveres
Det er seniorforsker Pernille Seljom på IFE, Institutt for energiteknikk, som setter eneff-tallene og strømstøtten i sammenheng. Da bransje og politikere diskuterte statsbudsjett og enøk på frokostmøte, presenterte hun ny forskning om hvorfor folk ikke energieffektiviserer boligene sine.
– Statsbudsjettet 2025 reflekterer ikke en ambisiøs plan for energieffektivisering, konkluderer hun.
Forskerne på IFE har funnet ut at det går an å redusere 54 prosent av oppvarmingsbehovet i et familiehus hvis alle de eneff-tiltakene som kan gjennomføres, blir gjennomført.
– Det er en stor gevinst. Men vi ser at dette skjer ikke i virkeligheten, sier Seljom.
Unnskyldninger
Hun har spurt folk flest hvorfor de ikke etterisolerer. For som Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sier det:
– Vi må få lov til å spare også med kjent teknologi slik som tetningslister og vinduer. Penger alene vil ikke utløse det sparepotensialet vi har.
Svarene fra 3.000 husholdninger viser ganske riktig at det slett ikke er pengene det står på. Først og fremst bruker folk det andre unnskyldninger: «Det er ikke det riktige tidspunktet for etterisolering av min bolig», sier over halvparten av de spurte.
– Det er en samlepott med alle unnskyldninger for hvorfor det ikke passer, sier Pernille Seljom.
– Så mener 37 prosent at etterisolering krever for mye tid til å følge opp håndverkere. 35 prosent mener at de ikke har økonomiske ressurser til å følge opp.
– Bare en liten del av det som er lønnsomt, blir faktisk gjennomført, sier Seljom. Dessuten slår hun klart fast:
– Energioppgraderinger av bygg har mye større effekt enn lokal solenergi. Det bør prioriteres foran sol!
50 milliarder i året
NVE har regnet på hvor mye det vil koste å nå målet om å spare 10 TWh strøm i byggene innen 2030. Seksjonssjef Maren Esmark understreker at tallene er svært usikre.
– De første terawattimene er mye billigere enn de siste. Skal vi spare 5,5 TWh, trengs det årlige investeringer på mellom 17 og 25 milliarder, sier hun. Årlige investeringer på et sted mellom 46 og 69 milliarder vil spare sju til åtte TWh, viser tallene fra NVE.
Ingvild Kjerkol forteller om bedrifter som står og sparker i grusen og må vente med investeringer fordi de ikke får tilgang til strømnettet.
– Også i det aspektet er energieffektivisering viktigere enn noen gang, sier hun.
Kjerkol leder energi- og miljøkomitéen på Stortinget. Som Ap-representant har hun jobben med å forsvare forslaget til statsbudsjett fra regjeringen.
– Bransjen har bedt om mer penger til enøk. Det har bransjen fått! sier hun.
