VÅTROM
Advokat og fagråd uenige om membranreparasjon
Seriøse håndverkere mener at det ikke går an å delutbedre badet på en skikkelig måte, sier forbrukeradvokat Ola Fæhn. En veldig forenkling, mener fagrådssjef Vidar Hellstrand.
Ola Fæhn leder firmaet Forbrukeradvokaten. Mange ganger er det håndverkere han fører sak mot, og noen av sakene dreier seg om bad, vannskader og utbedring.
Når badet skal utbedres og membranen være tett, så skal du alltid bytte ut hele, ifølge Fæhn. Han mener å ha med seg både domstolene og fagfolkene på akkurat den konklusjonen:
– Seriøse håndverkere sier at delutbedringer, det kan man ikke gjøre på skikkelig måte. Det blir ikke trygt nok, sier han.
Hull og heft
– De fleste vil si at «vi går ikke inn og klatter på noe som andre har gjort før, for da kan vi ikke gi garanti og reklamasjonsrettigheter». Så vet vi at det er noen i bransjen som er ivrige og mener at de har en metode som fungerer. Men du skaper usikkerhet når du løfter bort en flis. Hvordan kan du vite at du ikke har laget et nålehull noe sted i den membranen? utfordrer Fæhn.
– Selvsagt er det også sikkerheten rundt den nye membranen. Hefter den like godt til det gamle membranen? Det er lettere hvis det er et nyere bad hvor du kjenner til hva slags membran som ligger, men hva om det blir to forskjellige merker? Hvordan hefter de seg sammen, og hva kan skje kjemisk med blandingen av de to? spør han.
Flere tiår
Advokaten er ikke bare opptatt av at den skal holde ut reklamasjonsperioden: Membranen på badet skal vare i flere tiår.
– Og langtidsvirkningen av en god lappejobb har vi ikke god nok forskning på, sier han.
– Det er litt spesielt at det er en såpass liten gruppe i bransjen som mener at delutbedring er innenfor. De aller fleste entreprenørfirmaer som tar på seg baderom, tilbyr jo ikke delutbedring, ifølge Fæhn.
Hellstrand: – Forenkling
Daglig leder Vidar Hellstrand i Fagrådet for våtrom synes at forbrukeradvokat Fæhn tar i for hardt: – Dette er en veldig forenkling av temaet, sier han.
– Jeg skjønner hva han ønsker å si. Jeg tror han tenker at det ikke skal være noen automatikk i at det er helt problemløst med lokale reparasjonsmetoder. Men sannheten er midt imellom, ifølge Hellstrand.
Han mener at det som er viktig, er å tenke gjennom akkurat den jobben som skal gjøres.
– Er det noe som er nytt? En reklamasjonssak? En skadesak? En sak hvor entreprenøren er inne i bildet? Forutsetningen vil være litt avhengig av settingen. Det aller viktigste er hvordan konstruksjonen er. Det har veldig stor betydning for risikoen og muligheten for å få til lokale reparasjonsmetoder, sier fagrådssjefen.
Anbefaler totrinnsfiksing
Underlaget har mye å si, og det har også typen membran som er brukt.
– Poenget er at du alltid kan kontrollere om den lokale reparasjonen ble tett eller ikke. Du vil alltid kunne kjøre vanntest og fuktindikasjonsmålinger når du har lagt en ny membran som overlapper den gamle. Det igjen betyr at du kan gå inn på lokale reparasjonsmetoder stegvis: Avtale at dette tror du at du kan prøve å få til, men du vet ikke nødvendigvis hva du møter før du fjerner overflatematerialene, peker Hellstrand på.
Dessuten er det vesentlig hvor i baderommet det er snakk om å reparere lokalt. Er det ved sluket, ved døren, i en definert tørrsone?
– Poenget til Fagrådet er at det først må klarlegges hvordan ting er utført og bygd. I mange sammenhenger er det riktig å prøve lokale reparasjoner. Så kan det tenkes at fasiten er at man ikke fikk det til og må gjøre noe annet. Det er viktig at partene befarer utbedringen før arbeidene ferdigstilles, sier Vidar Hellstrand, som også tror at mange håndverkere tar for lett på kommunikasjonen med kunden.
Byggkeramikkforeningen har svaret
To fagartikler fra Byggkeramikkforeningen går i detalj om når og hvordan du kan reparere påstrykningsmembraner på flislagte våtromsgulv.
– Noen ganger kjenner ikke de utførende til denne anvisningen som Byggkeramikkforeningen har, mens kunden kjenner til den. Da blir det problemer med tilliten, når kunden skaffer informasjon som fremstår som bedre enn den som har utført jobben, sier Vidar Hellstrand.
Seniorforsker Arne Nesje i Sintef utarbeidet de to fagartiklene «Forutsetninger for partiell membranreparasjon» og «Metoder for å utføre partiell utbedring av påstrykningsmembraner» i 2016.
Dette sier domstolene:
Ola Fæhn sitter med en serie dommer som han tar til inntekt for synet sitt om at delutbedringer ikke er godt nok. Her er sitater fra noen av dem:
«Lagmannsretten finner at en lokal utbedring vanskelig kan tenkes å fremstå som like god som en totalrenovering og således ikke bli av en slik standard som kjøperne hadde grunn til å forvente i henhold til kontrakten.»
«Retten finner det ikke sannsynliggjort at en lokal utbedring med ny skjøt i dusjsonen vil være mulig eller tilstrekkelig.»
«Etter lagmannsrettens syn vil det ikke være en tilfredsstillende løsning (…) at det foretas en såkalt lokal utbedring med sveising av delvis nytt gulvbelegg.»
«Lagmannsretten finner etter bevisførselen at det var forsvarlig og nødvendig å legge nytt sluk, ny membran og flislegging på gulv og vegger. En partiell utbedring ville medført risiko for nye lekkasjer.»
«Større partiell utbedring som i det aktuelle tilfellet utføres unntaksvis av profesjonelle, og i så fall bare av den som opprinnelig la gulvet, og som altså kjenner det.»
«Uttalelsen fra selskapets takstmann om at delutbedring er tilstrekkelig, bygger på uriktige forutsetninger om årsaken til lekkasjen, og det fremstår som usikkert om denne fremgangsmåte ville gitt en forsvarlig utbedring av mangelen.»
Men det hender også at delutbedringer blir godtatt:
«Lagmannsretten er kommet til at i dette tilfellet må en lokal reparasjon være tilstrekkelig selv om det kan innebære en viss risiko.»
