SANITÆR
Slik finner de ut om produktene holder mål
GAUSTAD: Her setter de godkjentstempel på produktene som rørleggeren bruker: – Hvis vi ikke stiller krav til produktkvalitet, vil resultatet sannsynligvis bli flere vannskader, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum i Sintef Community.
Karet er fylt med vann, og membranen skal bevise at den holder tett. Også rundt gjennomføringene. Et annet sted skrus armaturen på og av og blandebatteriet får temperaturen skrudd opp og ned. Tusenvis av ganger. Går det bra?
Produktene som klarer alle testene, får TG eller PS – det vil si Sintef Teknisk Godkjenning eller Sintef Produktsertifikat.
Må holde tett
– Det er kundene som legger på membranen, forteller Lars-Erik Fiskum.
Han er ansvarlig for en serie med laboratorier hos Sintef Community i Oslo.
– Det er lite forskning på sanitærområdet i Norge. Produsentene prøver å forbedre produktene sine, men det er lite forskning på om det er bra nok. Rollen vår er å se på det som produsentene tar frem av produkter og se på om det er godt nok, sier han.
Senioringeniør Geir Asle Håpnes er ansvarlig for å prøve våtromsmembraner. Han forteller hvordan membranen i en av prøvene strekkes to millimeter. Skal den godkjennes, må den fortsette å holde tett. Ikke alle klarer det. Veldig ofte kommer kundene – altså leverandørene av produkter – tilbake en tur fordi de har bommet og må ha en ny test for å bli godkjent.
Er det én detalj som ikke holder mål, så får ikke produktet den godkjenningen som leverandøren er ute etter.
– Når testene er vellykket, betyr det at du kan sove godt om natten, sier Lars-Erik Fiskum.
Standarder
Kjøkkentuten er ofte det som skaper flest lekkasjer.
Lars-Erik Fiskum
Prøvingen av våtromsmembraner handler ikke om levetid. Det gjør derimot testene som forskningsingeniør Geir Lippe Stavnes på sanitærlaboratoriet står for.
Produkter som for eksempel tappearmaturer, stengeventiler og toaletter må holde kvaliteten en viss tid. Dusjarmaturen skrus på og av 200.000 ganger og skal også testes slik at du kan være sikker på at det takler trykksvingningene når brukeren tapper vann på kjøkkenet samtidig.
– Rollen vår er å bidra til at vi får gode installasjoner. Derfor tilbyr vi testing og dokumentasjon slik som myndighetene krever, forklarer Fiskum.
Egenskapene som produktene har, må kunne dokumenteres, og Sintef tester dem etter europeiske standarder.
Støy og lekkasjer
– Dataprogrammene for testene lager vi selv. Mange av produktene våre får en relativt komplisert prøving, sier Fiskum.
Armaturer og ventiler støytestes – her er det også bestemte lydnivåer som må holdes. Noen produkter kan brukes i en enebolig på landet, men bråker for mye til en blokk.
– Kjøkkentuten er ofte det som skaper flest lekkasjer, sier Fiskum og viser frem en som skal vris frem og tilbake 80.000 ganger.
– Alt skal testes for tetthet med 16 bar i ett minutt, forteller Geir Lippe Stavnes.
I toalettene spyles det ned kuler, svamper og papir for å kontrollere selvrensingen. Kjøkkenarmaturene sjekkes for om det lekker bly og kadmium ut i drikkevannet.
I årene fremover ser Sintef for seg at det blir mer og mer spørsmål om miljødokumentasjon.
Rørleggerfeil
Jevnt over blir produktene bedre og bedre. Det betyr at vannskadene stadig oftere skyldes prosjekteringsfeil eller monteringsfeil. Sintef bruker erfaringene sine til å lage faglige rapporter og har blant annet laget en egen lommehåndbok for rørleggerne. Den gir råd for korrekt montering av rør-i-rør-systemer
– Går du tilbake til 1930, var det ett dominerende materiale: Kobber med gjenger. I dag er faget så stort og består av så mange produkter. Det krever gode teoretiske og praktiske kunnskaper for å ivareta en vannskadesikker montering, sier Lars-Erik Fiskum.
