MILJØPLAST: Anders Henriksen og rørleggerne hans har vært gjennom mange av barnesykdommene med plastrør. Nå forbereder de seg på at kundene kommer til å be om plast.
MILJØPLAST: Anders Henriksen og rørleggerne hans har vært gjennom mange av barnesykdommene med plastrør. Nå forbereder de seg på at kundene kommer til å be om plast.

Plastrør er bedre for klimaet

Plastrør er bedre for klimaet enn metallrør, viser en fersk rapport. Men ingen av dem lages av spesielt miljøvennlige råvarer. Når rørleggerne bytter til plast, trenger de opplæring.

Published Last updated

Byggeprosjektet har brukt plastrør og spart 17 prosent av utslippene. Det er snakk om klimagassutslippene fra røranleggene for kjøling, oppvarming og forbruksvann på 81 000 kvadratmeter store Økern Portal i Oslo.

Det finnes svært lite miljødokumentasjon på VVS-utstyr, konstaterer Anders Reinertsen Liaøy. Sammen med kollega Jonas Rydtun Winsvold har sivilingeniøren hos Erichsen & Horgen sammenlignet plast og metall i rørsystemene.

I prosjektet brukes de glassfiberforsterkede polypropylenrørene Blue pipe og Green pipe i deler av anleggene for kjøling og forbruksvann. Hadde de vært brukt i større deler av anleggene og også til oppvarming, så anslår Erichsen & Horgen at nedgangen i utslipp ville økt. Da hadde to tredjedeler av klimagassutslippene fra disse rørsystemene vært unngått.

Usikre tall

Tallene er usikre, og det har ikke vært mulig å regne inn hverken levetid eller hva som skjer med rørene når de fjernes eller bygget rives. Aquatherm, som produserer rørene, opererer bare med en samlet miljøberegning for fem forskjellige rørtyper. Beregningene i rapporten er det beste anslaget som er mulig med det underlaget som finnes i dag, mener Anders Reinertsen Liaøy.

TO TREDJEDELER: Hvis alt av rør til varme, kjøling og forbruksvann på Økern Portal hadde vært byttet ut med plast, kunne det spart to tredjedeler av klimagassutslippene – men de nøyaktige tallene er usikre.
TO TREDJEDELER: Hvis alt av rør til varme, kjøling og forbruksvann på Økern Portal hadde vært byttet ut med plast, kunne det spart to tredjedeler av klimagassutslippene – men de nøyaktige tallene er usikre.

– Vi vil helst se produktspesifikke EPD-er for hele livsløpet. Men siden dette er relativt nytt for VVS-bransjen, er alt underlag kjærkomment, sier han.

Felles for både plastrør og metallrør er at selve materialene er ressurskrevende. Andelen av nye, jomfruelige materialer er høy. Metaller kan det bli knapphet på i fremtiden, mens plastproduktene baserer seg på oljeutvinning. På sikt regner Erichsen & Horgen med at det er ressurseffektive anlegg med lang levetid, ombruk og materialgjenvinning som må til for å spare miljøet.

Barnesykdommer

– Rørleggeren må lære seg å tenke nytt for å bytte til plast, og det trengs både god opplæring og å være klar over mange barnesykdommer, fastslår Anders Henriksen.

Han er produksjonsansvarlig hos HR Rør, som har jobben med både varme, kjøling og forbruksvann på Økern Portal.

Til å begynne med har han sørget for å lage sin egen dokumentasjon på polsk.
– Alle som jobber med dette, har gått på opplæring hos Armaturjonsson, men her i Oslo og omegn har vi stor arbeidsinnvandring med dertil hørende språkutfordringer. Selv om du står på kurset, er det fortsatt ting du ikke har fått med deg, konstaterer han.

– Derfor er opplæringskompendiet på flere språk viktig.

Viktig kapping

Blant tipsene hans er å kappe av fem centimeter på alle rør, siden endene ofte skades i transporten. Dessuten er riktig kappeverktøy og kappeteknikk viktig:

– Vi begynte med å kappe med fintannet snekkersag. Da kan det oppstå skader i lamineringen som vi ikke oppdager før under trykkprøving. Derfor måtte vi begynne med motoriserte arbeidssager og legge rørene horisontalt før vi kapper, sier han.

Trykkprøvingen er en utfordring i seg selv. Rørene skal testes på 18 bar, mens veldig mye av utstyret som monteres ellers, skal tåle fra 10 til 16 bar. Dermed må det inn blindplater for å holde de andre komponentene ute under trykkprøvingen.

Ekspansjon

Henriksen er heller ikke fornøyd med løsningene for å føye sammen plastrørene. De små kan trykkes sammen med hendene når de sveises, men større rør trenger hjelpeverktøy. Verktøyet er tungt, klumpete og dyrt nok til at det ikke blir kjøpt inn ekstra til å ha i reserve.
– Og så må vi være klar over at vi må beregne ekspansjon. Det er ikke rørleggeren vant til å gjøre, peker han på.

Vi har jobbet en del med å få tak i EPD-er, men det er jo flere entreprenører og produsenter som ikke vet hva det er.

Sigri Heen, miljørådgiver,Vedal

Han anbefaler å sørge for at rådgiveren prosjekterer med fastpunkter og ekspansjon.

Breeam-krav

Til tross for at rørleggerne må ta mange nye, praktiske hensyn, er Anders Henriksen sikker på at plast er veien å gå:
– Vi må lære oss å tenke plast. Jeg tror Breeam-kravene kommer til å presse inn plastrørene. Dette er en løsning som kommer til å bli etterspurt og beskrevet, sier han.

Det bekrefter miljørådgiver Sigri Heen hos Vedal, som er totalentreprenør på prosjektet.
– Jeg er overrasket over at teknisk er helt utelatt fra klimagassregnskapene og ikke har vært på banen før. Det er på høy tid at noen tar tak i det, sier hun og roser Armaturjonsson for å ha betalt for rapporten.

– Vi har jobbet en del med å få tak i EPD-er, men det er jo flere entreprenører og produsenter som ikke vet hva det er, sier hun.

Neste utfordring blir å få bedre og helt produktspesifikke EPD-er, også på rør, kjølemaskiner og varmepumper, ifølge Heen.