SANITÆR
Sparer strøm og dreper bakterier
SKIEN: Flere skjønner at det er mye strøm å spare på å rense rørene, og legionella er vanligere enn folk flest tror. Summen av de to gir lyse utsikter for Termorens.
Thore Andreassen driver videre med nye eiere, og det er han glad for. I november overtok Armaturjonsson alle aksjene i Termorens.
– Armaturjonsson er størst i Norge på vannbåren varme, og vi er av de største på rensing. Det er en veldig fin sammenslåing, mener han.
Penger å spare
Andreassen har predikert om innsparing i varme- og kjølesystemer i 30 år.
– Nå er det mer aktuelt enn noen gang. Nå begynner folk å skjønne hvor mye penger de kan spare. Vi har dokumentert innsparinger på 30 til 50 prosent på å rense grodde anlegg. Normalt payback på rensing kan være nede i under en sesong, sier han.
Med dyrere strøm går varmepumpesalget til himmels.
– Men det hjelper ikke å montere varmepumpe hvis anlegget ikke klarer å avgi varmen. Det er veldig mange som renser anlegget sitt i forbindelse med at de setter inn varmepumpe, forteller Andreassen.
– Det ringer mange som ikke får nok varme. Vi får ut mye dritt av anleggene vi renser. Det ser ikke pent ut, sier han.
Legionella
Rensevæsken som tar innvendig belegg i rørene, står for omtrent halve omsetningen til Termorens. Den andre halvparten kommer fra å beskytte mot legionella.
– Jeg har jobbet med alle systemene som brukes. Det er tre som virker bra: Kobber og sølv, klordioksid og anodisk oksidasjon. Alle løser problemet. Men det eneste som løser problemet uten tilsetning av kobber, sølv eller kjemikalier, er anodisk oksidasjon. Tilsetningsstoffer vil vi jo helst ikke ha noe av nå i grønnere tider, sier Termorens-sjefen.
– Kobber og sølv er effektivt mot bakterier, men setter seg i porselen, autoklaver og keramiske skiver og brytes ikke ned i kroppen. Vi har forhandlet de produktene helt til for to år siden, men nå kjører vi bare legionellabehandling uten tilsetningsstoffer.
Avviser spyling
Andreassen vil også gjerne få frem at tilsetningsstoffer koster hele tiden.
– Anodisk oksidasjon er en engangsinvestering med ganske lavt vedlikehold. Vi har 550 anlegg ute i Norge av den typen, sier han.
Han trekker frem at metoden også gjør det mulig å sette ned temperaturen på vannet, men det er ikke aktuelt å gjøre energisparing til noe hovedpoeng i markedsføringen av legionellabehandlingen.
– Mange tror at hettvannsspyling dreper bakteriene, men bakteriene blir liggende i bunnpannene i berederne og i biofilmene i rørene. Få dager etter er bakterienivået tilbake på det samme. I Europa er spyling ute som alternativ fordi det ikke virker, ifølge Andreassen.
Kommer legionella inn i anlegget utenfra, så er det umulig å stoppe, men med god sikring brytes den ned i løpet av kort tid.
– Legionella overalt
– Folk tror ikke det er så veldig mye legionella, men det er det. Vi ivaretar bygg for stat, fylkeskommuner, kommuner, eiendomsselskaper og idrettshaller over hele Norge, og vi finner legionella overalt. Det er mye mer legionella enn folk tror, så det er viktig for eiendomsbesittere å ta dette på alvor, sier han.
– Det er ikke alle næringsdrivende som er klar over minstekravet fra Folkehelsa om at bygget skal utredes for legionella, sier Andreassen og peker på borettslag og aldershjem som eksempler.
– I borettslag har styrelederen fullt ansvar hvis det blir legionella og dødsfall. På aldershjem er mange kommuner flinke, mens andre gjør som strutsen og stikker hodet i sanden. Jeg har vært på kundebesøk i kommuner der de sier nei når jeg spør om de tar legionellatester. «Tenk om vi får positive resultater! Hva gjør vi da?» sier de, ifølge Thore Andreassen.
Han selger rensevæske til både Korea, Polen og Sverige og har eget kontor i Spania. Den første sykehuskunden i Spania som kjøper legionellasikring, er også på plass.
– Dessuten er offshoremarkedet på full fart opp igjen, sier Thore Andreassen i Termorens.
Lærling hos Ingeborg
Thore Andreassen har bakgrunn som rørleggermester og VVS-ingeniør. Læretiden tok han hos Norges første kvinnelige rørleggermester, Ingeborg Markussen.
– Jeg gikk i rørleggerlære hos fru Markussen. Da jeg begynte, var vi 35 mann og hadde mange store jobber, forteller han.
