EIERANSVAR: Det er eieren og drifteren som har ansvaret for å sikre mot legionella, peker Torkjel Solheim på.

VVS-DAGENE 2022

Mange metoder mot legionella

LILLESTRØM: Det finnes ekstremt mange metoder for å sikre mot legionella. Forskjellige bygg trenger forskjellig sikring, ifølge Torkjel Solheim i Enwa.

Publisert

Han er bioingeniør, regionsjef for desinfeksjon og bruker VVS-dagene til å lære bort litt av det han kan om legionella.
– Kravet til legionellasikring ligger hos bygningseier og drifter, understreker han.

Torkjel Solheim trekker frem tre risikofaktorer som kan føre til legionella: Temperatur, gjennomstrømming og biofilm.

– Varm vann skal være varmt, over 60 grader, og kaldt vann skal være kaldt, under 20 grader. Gjennomstrømmingen må være god – alle tappepunkt må være i bruk, og det må ikke være noen blindsoner. Og så må vi unngå at det bygger seg opp biofilm i rørene, sier han.

Bra og dårlige

Ifølge Solheim finnes det ekstremt mange metoder for legionellasikring i Norge.

– Alle er bra, alle er dårlige, sier han.

Det han mener, er at alle metodene virker i riktig sammenheng, og at ingen av dem er den beste absolutt overalt.

– Hvert enkelt bygg trenger ulik legionellasikring. Et kontorbygg med fire dusjer trenger ikke det samme som et tradisjonelt sykehjem, fastslår Solheim.

Han deler inn de mange forskjellige behandlingsmetodene i tre: Varme, kjemikalier og kjemikaliefri desinfeksjon.

Advarer

Den tradisjonelle måten er å spyle med vann over 70 grader. Solheim anbefaler bare metoden i mindre bygg, med kanskje fire–fem dusjer. På store bygg er det ikke hensiktsmessig: Det går for mye vann og energi.

Samtidig trekker han frem en Sintef-studie fra 2013 som konkluderer med å advare mot de tradisjonelle legionella-tiltakene. Forsker Catrine Ahlen fant ut hvordan bakteriene overlevde varme og klor ved å bruke amøber som skjold.

– Kjemi bør brukes når du har et legionellaproblem, ifølge Solheim.

– Sølv og kobber, klordioksid og hydrogenperoksid dominerer i Norge, sier han og advarer samtidig mot å tro på «anbefalinger» fra Folkehelseinstituttet.

– Godkjenningen sier noe om toksisitet og tillatte konsentrasjoner, ikke om hvor bra metoden fungerer, sier han. «Toksisitet», det vil si hvor giftig middelet er.

Dusjhode med filter

Kjemikaliefri desinfeksjon er for eksempel oksidasjon, UV-stråler og ultrafiltrering, eller nanofiltrering. UV-behandling bør være så nært tappepunktet som mulig, sier Solheim.

– Har du et kontorbygg med to dusjer, så bruk heller et dusjhode med ultrafiltrering enn et dyrt anlegg, sier Enwa-regionsjefen.

Powered by Labrador CMS