MULIGHETER: Bygninger er den sektoren der det går an å spare penger på å kutte store utslipp (Illustrasjonsfoto – bygningene på bildet er tilfeldig valgt).
MULIGHETER: Bygninger er den sektoren der det går an å spare penger på å kutte store utslipp (Illustrasjonsfoto – bygningene på bildet er tilfeldig valgt).

Her er det enklest å kutte utslipp

Ingen steder er det enklere å kutte utslipp enn fra bygninger. – Du kan både kutte utslipp og spare penger, minner bygningsforsker Anne Sofie Handal Bjelland om.

Published

Bjelland er høyskolelektor, underviser i bygningsfysikk og forsker på energieffektivisering av bygg på Høgskulen på Vestlandet.
– Bygningssektoren er lavthengende frukt, konstaterer hun.

BREDERE: Før handlet det bare om energieffektivitet. Nå tenkes det bredere, fortalte Anne Sofie Handal Bjelland fra Høgskulen på Vestlandet på Proptech Innovation-konferansen.
BREDERE: Før handlet det bare om energieffektivitet. Nå tenkes det bredere, fortalte Anne Sofie Handal Bjelland fra Høgskulen på Vestlandet på Proptech Innovation-konferansen.

På Proptech Innovation-konferansen – i år arrangert digitalt, men fremdeles med Bergen i sentrum – hjalp Bjelland til med å analysere og oppsummere de mange presentasjonene av spennende teknologiløsninger for å administrere og drifte bygninger.

– Vi har beveget oss fra bare å fokusere på energieffektivitet til å tenke bredere, sier hun og nevner eksempler som CO₂-utslipp fra byggematerialer og transport.

Selger energi

Bygninger er også et av de områdene der det faktisk lønner seg rent økonomisk å redusere utslippene. Robyn Beavers arbeider for å få mer ut av energien som bygninger kan produsere. Hun driver Blueprint Power, som bruker kunstig intelligens til å koble bygninger som har overskuddsenergi, til kunder som vil kjøpe den.

– New York har vært det første markedet vårt, og vi har fått avtaler med noen av de største eiendomsselskapene der. Nå utvider vi på den amerikanske østkysten, men også til Europa, forteller hun.

Billig strøm

Anne Sofie Handal Bjelland understreker at Norge har én liten ulempe for slike løsninger: Strøm er billig.

– Men vi kommer til å se mer og mer på måter å lagre energi på, hvordan den kan brukes i bygningen selv, men også hvordan den kan selges på nettet, sier hun.

Det er de bygningene som allerede står der, som er viktigst med tanke på bærekraften.
– Utfordringen er intelligensnivået deres. Det er noen ganger veldig lavt. De tekniske installasjonene er den delen av en bygning som har den korteste levetiden, sier hun og trekker frem Proptech Bergen som eksempel på hvordan gamle bygninger kan bli som nye. I bygningen fra 1984 er de tekniske løsningene byttet ut og blitt så moderne at de kan konkurrere med et nybygg.

Ikke råd til automasjon

Troy Harvey snakker om hvordan 97 prosent av bygningene ikke har råd til automasjon. Harvey er sjef for Passivelogic. Løsningene fra det amerikanske selskapet skal gjøre bygningen selvstyrt.
– Den digitale tvillingen som du lager, sparer 30 prosent av energien bare på bedre kontroll, sier han.

– Hvor smart er «smart»? Bygningssystemene i dag er skikkelig dumme. Bygninger er verdens mest komplekse system. I en gjennomsnittlig bygning er det en milliard scenarier, og drifteren kan løse 20 av dem hver måned, hevder Harvey.

– Bygninger har ingen organiserende intelligens. Når vi gir dem det, sparer vi 90 prosent av arbeidskostnadene. Samtidig lar vi andre utviklere legge inn løsningene sine i vår appstore. På den måten kan én løsning erstatte flere hundre, sier Troy Harvey.

Powered by Labrador CMS