VENTILASJON
Slik skal omluft spare energi for milliarder
TRONDHEIM: Norske bygninger sløser med energien fordi de ikke får bruke omluft. Et nytt forskningsprosjekt skal finne ut hvordan det går an å resirkulere luft og spare energi og kanskje milliarder av kroner.
– Dette er ikke godt nok, sier Maria Justo Alonso.
Sintef-seniorforskeren snakker om omluft. Nå skal hun lede et fire år langt forskningsprosjekt på resirkulering av inneluft.
Dit var det vanskelig å komme:
– Da jeg tok kontakt med mulige partnere, fikk jeg ofte tilbakemeldinger om at dette er veldig interessant, men omluft blir sjelden tillatt å bruke i Norge, sier hun.
Dermed fant hun ut at hun må ha med seg myndighetene på laget. Nå er både DiBK og Arbeidstilsynet med for å gi tilbakemeldinger underveis.
Simulerte i USA
Det nye forskningsprosjektet til Maria Justo Alonso begynte med et opphold i USA. Der var hun mens hun arbeidet med doktorgraden på «Forbedringer i etterspørselsstyrt ventilasjon for å redusere energibruk og forbedre innendørs luftkvalitet».
I USA arbeidet hun i Nist, det nasjonale instituttet for standarder og teknologi, sammen med dem som utviklet Contam. Det er et simuleringsprogram for luftkvalitet og ventilasjon.
– Vi jobbet for å koble det sammen med Energy Plus, forteller hun.
Energy Plus simulerer bygninger og energibruk. Når programvarene blir koblet sammen, så går det an å beregne samspillet mellom luftkvalitet og energi. Men alle simuleringene hun så at amerikanerne gjorde, brukte omluft.
– Men her er det «forbudt». Da jeg kom til Norge igjen, lurte jeg på om vi ikke kunne prøve en simulering og se på hvordan dette påvirker energien, sier hun.
Bedre luft, mindre energi
– Resultatene viser at selv om vi bruker varmegjenvinner og behovsstyring, kan omluft i tillegg spare en god del mer energi. Og ikke minst kan vi beskytte folk mot støv og forurensninger utendørsfra, for eksempel når det er rushtrafikk, eller vi kan øke luftfuktigheten vinterstid, sier hun.
På energi- og prosessteknikk-laboratoriet ved NTNU bygde hun en fullskalamodell av tre like kontorer. I dem kunne hun regulere omluftandelen ved å bruke ny sensorteknologi. Det viste seg at forsøkspersonene ikke opplevde dårligere luftkvalitet, og de presterte like godt mens de arbeidet.
Simuleringene viste at det var mulig å spare energi og samtidig forbedre luftkvaliteten. Testene var så gode at Maria Justo Alonso og professor Hans Martin Mathisen bestemte seg for å prøve å få til et større forskningsprosjekt.
Fukt og lukt
Det kan hun gå i gang med fra nyttår. «Recirculate IT», som prosjektet heter, har fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet. I tillegg stiller partnerne med penger og med mange arbeidstimer de neste fire årene.
– Vi har vært heldige og fått med oss partnere som dekker hele verdikjeden, sier hun.
Omluft er slett ikke nytt i Norge.
– Tidligere ble det brukt mye vinterstid. Da ble det mange problemer med fuktighet og forurensning. Derfor ble ikke bruk av omluft anbefalt. Det vi vil jobbe med nå, er å utvikle sensorbaserte løsninger som tar hensyn til kvaliteten både på uteluften og inneluften, forklarer Maria Justo Alonso.
– Da kan vi kontinuerlig bestemme graden av omluft for å sikre at luften som folk puster inn, er så god som mulig, sier hun.
Hun peker på overføring av lukt fra brukt til frisk luft som eksempel på en risiko som må unngås.
Kontor og kjøpesenter
Andelen av omluft kan bygges på erfaringer og målinger som gjøres hele tiden. Hvis det for eksempel er mye trafikk utenfor mellom åtte og ni hver morgen, kan det heller kjøres mer friskluft fra fire til seks, og så kan uteluften reduseres når trafikken begynner.
Recirculate IT skal bruke sensorer og sjekke en lang rekke forskjellige lokaler for å registrere statusen for luftkvalitet. På den måten skal forskerne også finne smittestoffer og mikroorganismer i luften. Deretter skal de studere mulighetene for omluft, om det kan brukes og i tilfelle hvordan. Mange kontorer, et klatresenter, et kulturhus, en kantine, en batterifabrikk, en kyllingfabrikk, et kjøpesenter, et tannlegekontor og et snekkerverksted er blant lokalene som det skal forskes på.
– Vi håper vi kommer så langt at vi kan hjelpe til med et nytt regelverk. I dag sier de fleste land enten ja eller nei til omluft, uten noen solid, forskningsbasert begrunnelse. Resultatene våre kan brukes i mange land, mener Maria Justo Alonso.
Milliarder å spare
I siste instans handler det mye om energi. Hun mener at omluft kan spare energi for milliarder av kroner hvert år.
– Mange kontorer i dag har fullklimatisering med ventilasjon. Der er det veldig mye energi å spare. Vi ser også at det er veldig mye effekt å spare, peker hun på.
Hvis det er mulig å spare 25 prosent av energien som brukes til ventilasjon i norske bygninger, så er det snakk om sju terawattimer.
– Hvis vi tenker oss at 20 prosent av det faktisk blir gjennomført, er det 1,4 TWh per år, noe som betyr energiforbruket til 215.000 gjennomsnittlige boliger, sier Alonso.
Endringer i ventilasjon
Med omluft regner hun også med at det blir endringer i hvordan ventilasjonsanlegget skal brukes på arbeidsplassene:
– Typisk er å stoppe det om natten, og så starte det én til to timer før folk ankommer. Men kanskje skal vi starte det tidligere for å ventilere bort gasser, og deretter kjøre mer omluft. Da får vi ikke inn forurensning fra rushtrafikk, vi kan redusere energibruken og vi hjelper til med å kutte effekttoppene om morgenen. Når vi har snakket med byggdriftere og folk ute i feltet, sier de at dette er ingen dum idé, forteller Maria Justo Alonso.
