ENERGI OG MILJØ
Beviser at rør kan ombrukes – nå kommer de med nygaranti
Nå er det bevist at både grønne og blå rør kan brukes om igjen. Armaturjonsson har testet over 650 meter tilbakeleverte rør og har klare planer om hva de skal brukes til.
Teknisk sjef Svein Ole Grøsland vil trekke med seg flest mulig i bransjen. Foreløpig er det bare et bevis på at det kan gjøres. Men han håper at testen skal bli første skritt mot en ombruksordning for rørmateriell.
Ukjent reise
Armaturjonsson er med i Grønn VVS-prosjektet. Det var derfra tipset kom om at noen av rørene deres – både green pipe og blue pipe – lå hos Ombygg i Oslo.
– Vi kjøpte de rørene. Mellom 650 og 700 meter. De var som nye, for det var overskuddsrør fra en byggeplass, forteller Grøsland.
Det hjelper likevel lite at de aldri hadde vært montert.
– De har uansett vært på en reise som vi ikke kjenner til. Hvor mange ganger har de gått i bakken? Og de har åpne rørender – hvor mange rotter har vært inne i dem? spør han.
Vil ha garanti
Det går an å selge brukt vare. Det mener han at Ombygg er en utmerket arena for. Det som gjør det vanskelig, er at markedet sier at det ønsker ombrukte rør som har garanti som nye varer.
– Det er som sagt mulig å selge ombruksrør, men det er vanskelig å finne en seriøs rørlegger som vil montere dem i et bygg uten å kunne gi noen garanti for at de er tette og tåler bruk, sier Grøsland.
– Derfor har vi trykktestet, vasket og reemballert 650 meter rør. Nå har vi dem på lager som ombrukt vare, med nygaranti, forteller han.
1/60 av klimaavtrykket?
Alt handler om miljøet, selvsagt. Grøsland har gjort noen regneøvelser. Fra før er det kjent at klimapåvirkningen fra plastrørene er omtrent en sjettedel av klimapåvirkningen fra kobberrør og mindre enn en åttendedel av stålrør. Det viser tallene for produksjon og utskifting i miljødeklarasjonene, EPD-ene. Med ombruk forsvinner enda cirka 90 prosent av CO₂-fotavtrykket, ifølge Loopfront-tall.
Det er bare en regneøvelse, ikke nøyaktige tall – og den tar ikke med transport og håndtering.
– Vi har en idé om å ta kontakt med Asplan Viak for å høre om de kan lage en EPD på ombrukte rør, forteller han.
– Men foreløpig vil vi si fra til markedet at vi har disse rørene!
Grossist og VVS-dagene
Armaturjonsson satser på å dele opp partiet med rør i fire pakker. Én går til Grønn VVS-prosjektet. Én skal selges på helt vanlig vis gjennom Ahlsell, som Armaturjonsson allerede samarbeider med om ombruk av metalldeler. Og én skal rett og slett gjøres tilgjengelig for noen som har noe vettugt å bruke rørene til:
– 150 meter legger vi i en pakke som vi vil gi tilgang til gjennom en tipskasse på VVS-dagene, forteller Svein Ole Grøsland. Den som tipser om det beste og mest spennende prosjektet å bruke ombruksrørene til, får muligheten til å bruke dem i prosjektet sitt.
EU-tilpasset
Den fjerde pakken håper han at skal bidra i et prosjekt som er både viktig og fremtidsrettet. Vesterøy skole i Sandefjord skal bli Kommune-Norges første byggeprosjekt som følger EU-taksonomien.
– Taksonomien er ganske komplisert å sette seg inn i og forstå. Selv om det rørtekniske anlegget ikke er en del av klimagassberegningen som skal gjøres, er vi nysgjerrige på hvilke muligheter og utfordringer dette gir, sier han.
– Vi håper Sandefjord kommune kan bruke disse rørene, slår Grøsland fast.
– Rørene våre har EPD-er som dokumenterer at klimagassfotavtrykket er lavt i utgangspunktet. At de er ombrukte, bør gjøre dem enda mer interessante. Det bør heller ikke være noen ulempe at vaskingen og testingen er gjort hos Armaturjonsson nettopp i Sandefjord.
Håper på returordning
Det som rørleverandøren gjør nå, er en begynnelse – det er ikke noe forsøk på å bygge opp en fast modell for ombruk av rester og brukte rør. Det er ikke økonomi i å teste og vaske på denne måten.
– Vi vil utfordre byggebransjen på garantibehov. Må det selges med nygaranti, eller kunne det vært sånn at ombrukte rør ble vurdert med bakgrunn i standarden for tilstandsanalyse? Da kan jo hvilken som helst takstmann gi en tilstandsgrad, og så kan forsikringsselskapet eventuelt legge til en risiko i premien, foreslår han.
– Eller burde det vært laget en ny returordning for bransjen? Jeg tror ikke ombruk kommer til å komme ordentlig i sving før det finnes et insitament fra myndighetene. For å redusere klimagassfortavtrykket fra veitrafikken ble det jo innført momsfritak på elbiler. Kanskje en lignende ordning for ombruksvarer kan få i gang tiltak som virkelig monner i omfang, foreslår Svein Ole Grøsland.
