KOMMENTAR
Ny energimerkeforskrift: Reell ENØK eller tallfiksing?
Det gikk et gisp gjennom ENØK-verden da den nye energimerkeforskriften ble presentert. Bygg som ikke bruker en eneste kilowattime mindre, ble plutselig 55 prosent mer energieffektive over natten dersom de benyttet fjernvarme.
Kan dette faktisk være en god ting?
Med fare for å provosere ENØK-miljøet og samtidig kaste stein i glasshus, ettersom jeg selv jobber i entreprenør som har spesialisert seg innen ENØK, må jeg svare både ja og nei. Sjeldent har samme sak sett så annerledes ut avhengig av perspektiv.
Forbrukerens perspektiv
For den enkelte boligeier, som opplever dette fra innsiden av sine fire vegger, gir ikke energimerket lenger like mye informasjon om forventede energikostnader i en leilighet. Som mange vet, er prisen på fjernvarme og strøm ganske lik per kilowattime. Når antall kilowattimer ikke reduseres, går heller ikke energiregningen ned. Likevel er det et plaster på såret at dette kan føre til en økonomisk gulrot i form av grønne lån og lavere lånekostnader.
Samfunnsperspektivet
Ser vi på dette fra et fugleperspektiv, og vurderer betydningen for energisystemet som helhet, blir saken en annen. Fjernvarme eller nærvarme avlaster strømnettet og frigjør strøm til annen grønn omstilling. Fjernvarme består typisk av anlegg som brenner avfall, pellets eller flis, samt anlegg med varmepumper og elkjeler.
En varmepumpe er et godt ENØK-tiltak og kan etableres de fleste steder, og har typisk en COP på 3, noe som betyr at den gir 3 kW varme for hver 1 kW strøm som tilføres. Likevel er varmepumpens styrke primært å spare energi, ikke nødvendigvis å avlaste effektbelastningen på strømnettet. På de kaldeste dagene dekker varmepumper sjelden mer enn 50 prosent av en bygnings varmebehov.
Et forbrenningsanlegg, derimot, kan typisk produsere 100 kW varme for hver 1 kW strøm som forbrukes. Mens varmepumper har en COP på 3, har for eksempel søppelforbrenning en COP på 100. Forbrenningsanlegg bidrar også i større grad til å dekke effektbehovet på de kaldeste dagene enn varmepumper, men forbrenning av søppel eller biomasse frigir CO2.
Det er derfor viktig at forbrenning av søppel eller annet materiale i størst mulig grad handler om å bli kvitt det som ikke kan ombrukes eller gjenvinnes, og å utnytte overskuddsvarmen fra en nødvendig prosess.
To sider samme sak
ENØK-perspektivet fokuserer ofte på å redusere energiforbruket i enkeltbygg og kan sies å vektlegge privatøkonomiske eller bedriftsøkonomiske hensyn.
Når regjeringen nå har innført en vektingsfaktor på 0,45 for fjernvarme, er det tydelig at samfunnsøkonomiske hensyn er prioritert.
Mer fjernvarme til oppvarming betyr sparte investeringer i et allerede fullt strømnett.
Veien videre: Samspill mellom løsninger
Dersom målet er et mer bærekraftig samfunn, må vi både stimulere til utnyttelse av store sentraliserte eller desentraliserte energiløsninger (fjernvarme) OG energieffektive løsninger i enkeltbygg. Det ene gir bærekraftig produksjon, mens det andre gir bærekraftig forbruk.
Hva som gir best effekt på lang sikt, om det er å stimulere enkeltpersoner til ENØK eller samfunnet til å utnytte fjernvarme, har jeg ikke fasiten på. Kanskje er det ikke en motsetning, men en kombinasjon vi trenger.
Som det stadig blir sagt: Vi trenger mer av alt, raskere. Vi må produsere mest mulig bærekraftig energi som samfunn, samtidig som vi bruker minst mulig av den som enkeltpersoner eller bedrifter.
Fra politikerne må vi ha mer av tiltak som stimulerer økt satsning på både ENØK og Fjernvarme skal vi nå de ambisiøse målene om 10 TWh spart energi, eller å nesten doble produksjonen av fjernvarme innen 2030. Ikke flere tiltakspakker som fjerne markedssignalene slik som Norgespris og strømstøtte. Hadde alle pengene Norge har brukt på strømstøtte vært brukt på ENØK-støtte og tilrettelegging for mer produksjon, hadde IKKE energiprisen vært som en sesongbasert influensa, men en forkjølelse pasienten hadde klart å håndtere.
I stedet for å skape konflikt basert på ulike perspektiver, bør vi fokusere på helhetlige løsninger som spiller godt sammen. Fjernvarme kan kanskje brukes som spisslast sammen med varmepumper lokalt i enkeltbygg om vinteren, mens energibrønner lades om sommeren? Samfunnsgevinsten fra redusert investering i strømnettet kan kanskje gi fjernvarme-kundene noen ekstra fordeler på prisen?
Hvis vi utvikler mer energieffektive løsninger for enkeltbygg, betyr det også at flere kan knytte seg til fjernvarme.
For boligeiere som ønsker en enkel måte å fremstille energibehovet i et bygg på, foreslår jeg å heller oppgi energiforbruket i kilowattimer fremfor en bokstavkarakter. Så får heller bokstaven vise bærekraften i løsningen bygget er tilknyttet fra et samfunnsperspektiv.
Hilsen,
En som lever av å selge mest mulig energi, og jobber i en
bedrift som har spesialisert seg på å spare energi.
