Store lønnsforskjeller blant byggdriftere
HAMAR: Kolleger tjener helt forskjellig, avhengig av hvor de arbeidet for to år siden. Den dårligst betalte byggdrifteren i gamle Hedmark tjener bedre enn den best betalte i gamle Oppland.
Byggdrifterlønningene var forskjellige i Oppland og Hedmark. De forskjellene er fremdeles der i Innlandet fylkeskommune.
I et fylke der det kives vennskapelig om hva som er riktig og feil side av Mjøsa, er det i hvert fall ingen tvil om at hedmarkssiden er riktig side for en byggdrifter som vil tjene bedre.
18 prosent forskjell
– Oppland hadde én politikk på ting. Hedmark hadde en annen. Da blir det utslag, konstaterer Live Langøygard. Hun er fellestillitsvalgt for LO i Innlandet fylkeskommune.
– Det er ikke noe ulovlig med det. Det som er slitsomt, er at fylkeskommunen ikke viser tilstrekkelig vilje til å rette det opp når to fylkeskommuner blir slått sammen til én, sier hun.
Fagforbundet i Innlandet fylkeskommune har funnet flere forskjeller i vilkårene for ansatte i de to tidligere fylkeskommunene. Ikke minst for byggdrifterne.
Der tjener ansatte fra gamle Oppland mellom 436 000 og 485 000 kroner. Alle de ansatte fra gamle Hedmark tjener mer: Fra 492 000 til 514 000.
Samme avdeling
– Det er viktig å merke seg at de ansatte i gruppen er kolleger i samme avdeling, peker Maria Nilsen Aksberg på.
Hun sitter på fylkestinget for Rødt og fikk med seg politikerne på å kartlegge lønnsforskjellene i fylkeskommunen.
Live Langøygard tar mange forbehold om tallene fra kartleggingen til Fagforbundet: Tallene er fra i fjor og ikke justert etter lønnsforhandlingene i år, og forbundet har ikke hatt oversikt over ansienniteten.
Fylkeskommunen har satt ned en prosjektgruppe for å se på om det er lik lønn for likt arbeid.
– Nå skal vi se på hvor store forskjellene er. Arbeidsgiver kan jo ha en mening om hva som er utilsiktet skjevhet og hva som er villet skjevhet. Så må det settes av penger i budsjettet til å rette opp hvis det avdekkes lønnsforskjeller, sier hun.
Forskjellige oppgaver
Ingunn Jacobsen er nestleder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Hun kjenner ikke til lignende historier om store lønnsforskjeller mellom byggdrifterne i andre av fylkene eller kommunene som ble slått sammen fra 1. januar 2020.
– Det virker som de har vært flinkere til å rydde opp i lønnsforskjeller i «guttefagene» enn i «jentefagene», mener Jacobsen.
Selv kommer hun fra Øygarden, som er et resultat av at tidligere Fjell, Sund og Øygarden slo seg sammen. Derfra forteller hun at forskjellene mellom de tre tidligere kommunene mer går på oppgaver enn på lønn. Slik er det flere steder:
– Noen utfører alle oppgavene selv. Andre driver mer med bestillinger, sier hun og vil gjerne at de kommunale byggdrifterne skal gjøre arbeidet selv.
Sliter med fagbrev
Andre forskjeller handler om den praksisen som skal til for å ta fagbrev.
– Enkelte kommuner har spesialisert oppgavene så mye at de sliter med å tilby riktig praksis, for eksempel innenfor brannvern. Dette har vi i Vestland fylke jobbet mye med, forteller Ingunn Jacobsen.
En annen tydelig forskjell mellom nysammenslåtte kommuner og fylkeskommuner er vedlikeholdsetterslepet. Der mange av byggene er nye, er byggdrifteroppgavene annerledes enn i kommuner der mange bygg er gamle og dårlig vedlikeholdte.
