PROGNOSESENTERET
– De mørke skyene er her allerede
Slik vurderer Prognosesenteret tingenes tilstand og veien framover for BAE-næringen.
Pandemien er over, økonomisk aktivitet har tatt seg opp, og ledigheten er på grensen til unaturlig lav. Likevel meldes det om særs tøffe tider framover:
– Jeg skulle gjerne sagt at de mørke skyene bare er på horisonten, men de er her allerede, sier Nejra Macic.
Hun er sjeføkonom ved Prognosesenteret og har fingeren på pulsen hva utsikter for norsk og internasjonal økonomi angår – og hva det betyr for BAE-markedene.
Etterdønninger
Hun mener de mørke skyene her hjemme først og fremst kommer i form av høye energipriser, men også matvarepriser, knapphet på mange innsatsvarer, og fortsatt lange leveringstider og høye transportkostnader.
– Her hjemme er pandemien over, men Kina, verdens neststørste økonomi har fortsatt problemer. Like før sommeren i år hadde de rekordmange smittetilfeller. Grunnet landets «Zero-Covid policy» har de måttet stenge ned mange fabrikker. Det har ført til enda større knapphet på en rekke innsatsfaktorer og ytterligere forsinkelser, forklarer hun.
I tillegg trekker hun fram krigen i Ukraina som gjør at prisen på naturgass har skutt i været, og flerfoldige selskaper i Europa må ta ut de økte utgiftene i driften. Nå den siste tiden har imidlertid gassprisene falt betydelig.
Likevel, for den norske stat er dette fortsatt en fantastisk situasjon.
Macic opplyser nemlig at staten i år kan øke inntektene med opptil seks ganger mer enn budsjettert før krigen i Ukraina. Mens Europa sliter så håver staten inn penger.
Mot resesjon?
Krigens effekt på strømprisen er ikke bare gjeldende på kort sikt. Framtidsprisene på strøm (det du betaler i dag for å sikre deg strømleveranser fram i tid) har økt betydelig etter at krigen startet, og effekten er synlig gjennom prisene for hele 2023, opplyser hun.
– Det som er vår store bekymring er hva store industrinasjoner som Tyskland har tenkt å gjøre i vinter – for det er ikke bare høye energipriser men også potensielt energimangel. Vi er redde for at dette kan utløse en resesjon, sier Macic.
– Men hvis resten av verden opplever en resesjon så vil vel vi merke det også?
– Ja, hvem er det som skal kjøpe det vi eksporterer hvis resten av verden har en økonomisk nedgang, spør hun retorisk, før hun fortsetter:
– I beste fall kan vi si at vi slipper unna på kort sikt, men på lengre sikt vil resesjonen nå oss også.
Hun skynder seg med å legge til at det er ingen garanti for at vi får en resesjon, men at historisk så har så sterke oljeprissjokk som nå utløst det.
– Men det kan jo være annerledes denne gangen, sier hun.
Alt på ett kort
Selv om det nylig har vært noe nedgang – fraktratene fra Kina er fortsatt høyere enn før pandemien. Det er én av årsakene til at inflasjonen internasjonalt har vært så høy.
– I Europa og USA er inflasjonsnivået nå mellom 8 og 9 prosent. Det er høyere enn i Norge, men om vi ikke hadde hatt strømstøtteordningen ville inflasjonen vært på samme nivå her, sier hun.
Macic forteller at alle renteøkningene gjør nå at denne trenden er på vei ned. Men mange av tilbudssideforholdene påvirkes ikke av dette. Driverne på etterspørselssiden kan imidlertid dempes ved å øke renta.
Takket være olje- og gasseksporten er utsiktene for norsk økonomi samlet gode – enn så lenge.
– Men det sekundet enten russisk gass slippes ut på markedet igjen, eller andre leverandører får opp sin produksjon, er vi «screwed». Akkurat nå har vi satset veldig mye på dette kortet. Vi har ikke så mange andre ben å stå på. Det er risikoen ved å være så avhengig av én næring.
– Vi får håpe batterifabrikkene fremover vil bidra positivt og gjøre norsk økonomi mindre sårbare for prisfall i en enkelt råvare, sier økonomen.
Kostnader & knapphet
En annen kjensgjerning er knappheten på arbeidskraft i en rekke sektorer. Særlig i bygg og anlegg.
– Cirka 60 prosent av BAE-næringen oppgir at de ikke får tak i arbeidskraften de trenger, sier hun.
Og på toppen har byggekostnadene økt historisk mye.
Etter flere tiår der veksten har vært på to til tre prosent i året har det plutselig eksplodert – og det gjelder hele verden. Råvareprisene har økt og det fører til at materialkostnadene har økt.
– Faktisk så var materialkostnadene på høsten 2021 nesten 30 prosent dyrere en høsten 2020. Tolvmånedersendringen på trelast alene var på 60 prosent – det har aldri skjedd før, opplyser Macic.
Fra høsten av i fjor har imidlertid dette begynt å falle litt. For stål så man etter krigen en veldig sterk vekst – men også der har vi nå begynt å se en nedgang, ifølge Prognosesenterets tall.
Sammensatt årsakbilde
– Vår forventning er at mange av materialtypene skal fortsette nedover, men indeksen er vektet slik at halvparten av kostnaden er arbeidskraft. 38 prosent er materialkostnader. Resterende er transport, energi og annet, forklarer Macic.
Den store driveren er altså arbeidskraftkostnader. Det betyr at man i ett år kan ha fallende materialkostnader, men hvis arbeidskraft blir dyrere – som økonomen forventer at det blir – hjelper det ikke at materialene faller for byggekostnadene totalt sett.
– Det er vår prognose – at byggekostnadene flater ut på et ganske høyt nivå. Vi tror at veksten vil stoppe opp helt, men at nivået forblir høyt i mange år framover, sier hun.
Det er et sammensurium av årsaker til at Prognosesenterets sjefsøkonom tror det har blitt slik siste halvannet året. Alt fra pandemi og barkbiller i de kanadiske skoger – til krig, oljepriser ut av kontroll, høye energi- og drivstoffpriser, samt frakt som plutselig ble veldig mye vanskeligere.
Varig høyere produksjonskostnader
På lengre sikt så er det mange årsaker til at Macic mener kostnadene mest sannsynlig aldri skal ned igjen til før pandemi-nivå:
Det ene er det grønne skiftet som kommer til å kreve enormt mye mer elektrisitet enn det vi nå har – og at det må store investeringer til for å erstatte de fossile energikildene vi er avhengige av i dag.
– Det andre er at det kommer til å gå med enorme mengder med kobber hvis vi skal elektrifisere transportsektoren. I alle investeringsvarer for å produsere fornybar energi er vi avhengige av kobber, forklarer hun.
– Det er stadig strengere klimakrav, og det er jo bra hvis vi skal klare å håndtere denne klimakrisen. Og man ser at disse utslippskvotene som har blitt tildelt gratis til enkelte, trapper man ned på – og prisen på CO2-kvotene har økt ganske mye. Dette vil spesielt øke produksjonskostnadene på sement, og stål på litt lengre sikt, sier hun.
I tillegg peker hun på den økte proteksjonismen vi har sett de siste par årene:
– Plutselig skal veldig mange flere produsere alt selv. Man har blitt så redd for forsyningssikkerheten – redd for å ikke klare å importere varer man trenger for å produsere. – Det blir jo veldig mye dyrere hvis alle skal lage alt selv i stedet for å importere fra et land som lager det billigere. Alt i alt kan dette på lengre sikt føre til at produksjonskostnadene blir varig høyere, utdyper hun.
To år med nedgang
I tillegg til å bedrive analyser på makronivå, henter også Prognosesenteret inn prosjektinformasjon fra BAE-markedet om hva og hvor mye som skal bygges framover. Dette kombineres med makroanalysen.
Når det gjelder boligbygging i Norge i år forventet de en nedgang allerede i forrige prognose de kom med i mars. Da på sju prosent mot i fjor, videre nedgang neste år, og ytterligere nedgang i 2024.
– Det fordi vi visste det ville komme renteøkninger, og at byggekostnadene var høye. Siden mars har ting blir enda mer ekstreme enn det vi trodde da. Derfor tror vi på ytterligere nedgang i år og neste år, og så opp igjen i 2024. Altså to år med nedgang, sier hun.
Tror byggemarkedene deles
Når det gjelder yrkesbygg forventer Prognosesenteret en nedgang på sju prosent i år i igangsatt areal, videre nedgang i 2023 og så vekst i 2024. Men mye av veksten i 2024 er basert på at det kommer to store sykehusprosjekter i Oslo – nye riksen og nye Aker sykehus, samt et samlokaliseringsprosjekt på NTNU.
– I prognosene har vi lagt det inn med en igangsettelsestillatelse i 2024. Hvis det ikke skjer er prognosen for høy. Når det gjelder private næringsbygg ser vi for oss en nedgang år for år. Hittil i år har det imidlertid gått ganske bra. Nedgangen tror vi begynner nå, sier hun.
ROT-markedene både for bolig og yrkesbygg er det imidlertid utsiktene veldig gode sammenlignet med nybygg.
– Vi tror rett og slett byggemarkedene kommer til å dele seg i to der nybygg kommer til å gå dårligere og ROT gjøre det bedre. Spesielt i 2023 for ROT- yrkesbygg er det planlagt oppstart av mange store offentlige prosjekter – som totalrenoveringen av politihuset på Grønland i Oslo med en prislapp på tre milliarder kroner, avslutter hun.