RØRLEGGERYRKET
Rørleggerelever lærer ikke om kunstig intelligens: – Dumt
Alle snakker om kunstig intelligens, men ikke lærerne på rørleggerlinjene i Norge. AI står nemlig ikke på timeplanen for rørleggerelevene. Dumt, mener en av landets fremste AI-eksperter.
– Nei, kunstig intelligens er ikke noe vi bruker aktivt i utdanningen, sier avdelingsleder for Bygg- og anleggsteknikkutdanningen på Åsane videregående skole i Bergen, Kenneth Sandstrøm.
Bruker data
Kunstig intelligens påvirker oss i stadig større grad. Chat GPT, algoritmer og roboter blir en stadig større del av hverdagen. For fremtidens rørleggere er de imidlertid ikke en del av utdanningsopplegget.
– Det er vel en utbredt tanke at det ikke bare er av det gode. Hos oss er det kanskje språk-lærerne som har litt med det å gjøre, men innen byggfagene har vi ikke noe med kunstig intelligens å gjøre, sier Sandstrøm.
Han understreker at de selvsagt bruker data, tegneprogrammer og andre velkjente verktøy i undervisningen.
– Men hvilken nytte kunstig intelligens kan ha innen byggfagene har vi ikke satt oss inn i, sier Sandstrøm.
Fortsatt håndverksfag, heldigvis
Heller ikke hos Kuben videregående skole i Oslo er AI spesielt fremtredende i undervisningen.
– Nei, dette er fortsatt håndverksyrker, heldigvis vil jeg nesten si, sier avdelingsleder ved Bygg- og anleggsteknikk, Einar Bruu.
Han forteller at de så vidt har vært innom kunstig intelligens i forbindelse med enkel opplæring i BIM, men at de ut over det har hatt lite med AI å gjøre.
– Vi har fortsatt et gammelt tommebasert system, mens AI baserer seg på det mer moderne metriske systemet. Jeg tror ikke AI helt klarer å lese forskjellen. Jeg tror derfor at vi i veldig, veldig lang tid vil være avhengig av kompetanse som baserer seg på erfaring fra mennesker, sier Bruu.
Litt den samme tilnærmingen har Charlottenlund videregående skole i Trondheim.
– Vi forsøker å ikke bruke så mye tid på kunstig intelligens. Fylket har laget kjøreregler på dette og vi forholder oss til de, sier avdelingsleder for byggfag ved skolen, Carl Henry Haaberg.
– Hvordan kunstig intelligens kan brukes i utdanningen har vi ikke diskutert, sier han.
– Dumt
– Så dumt, sier leder for Norwegian Open AI Lab i Trondheim, Heri Ramampiaro.
Norwegian Open AI Lab er en hub for forskning, utdanning og innovasjon innen kunstig intelligens. Senteret drives av Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU i Trondheim.
Ramampiaro mener kunstig intelligens helt klart burde stått på timeplanen til elevene på landets rørleggerlinjer.
– Helt klart. Resten av samfunnet digitaliseres og effektiviseres ved hjelp av kunstig intelligens, så det å vite hva AI kan gjøre og hvordan det fungerer burde være en selvfølge. For fremtidens rørleggere burde derfor AI helt klart stå på timeplanen, sier Ramampiaro.
Han får støtte fra Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research.
– For meg er det åpenbart at AI burde stå på timeplanen på alle VGS-linjer, også rørleggerlinjene. De trenger ikke lære seg matematikken bak, som for mange vil være ganske tung, men det å lære seg hvordan AI fungerer og hva det kan brukes til er viktig, sier Goodwin.
