Skremt over rettsvesenet i våtromssaker

De sakkyndige kan ikke nok, og dommerne er veldig preget av hva vitnene sier. – Det er skremmende for rettsvesenet, sier Hellstrand.

Han følger med på hva domstolene over hele landet gjør når det blir en krangel om våtrom. Det han ser, er ikke spesielt betryggende for rettssikkerheten:

Mangler momenter

– Det jeg generelt kan si basert på mange års erfaring i bransjen, er at entreprenører som er brakt inn i rettssaken, kanskje ikke har knyttet til seg de beste sakkyndige vitnene. Det kan være en takstmann som er inne og vitner, men som rett og slett ikke har oversikt over krav, metoder og bransjelitteratur. Vitnene kan fremstå som dårlig forberedt på det som er kjernen i saken, sier Vidar Hellstrand.

– Det som er skremmende i tvistesaker om våtrom, er at dommene synes å være veldig preget av disse vitnemålene. Veldig ofte er det viktige momenter som ikke kommer frem eller som ikke blir belyst i rettssalen. Derfor kan det ende med litt rare dommer, basert på at saken er dårlig belyst, sier Hellstrand.

Begge parter

Han har inntrykk over at den manglende fagkunnskapen er noenlunde likt fordelt på begge sider av rettssakene:

LES OGSÅ

Stjernearkitekten tapte toalettkrangelen

– Det går begge veier; det gjelder både den som eier badet og den som er ansvarlig for utførelsen. Det er fascinerende å lese dommer og tenke «hvorfor er ikke dette og dette belyst?». Ofte er det konkludert på et tynt grunnlag, sier han og er klar over at dommerne er henvist til å måtte støtte seg på det som blir lagt frem i retten.

Viktige sakkyndige

– Det blir som regel lagt stor vekt på de sakkyndige, bekrefter Ragnar Lindefjeld, som er dommer i Oslo tingrett. I Norge kommenterer aldri dommere sakene som de har dømt i. Lindefjeld er en av dommerne i Dommernes mediegruppe, som kommenterer mer generelt, og han er også medredaktør for «Dommerpodden».

– Det er vanskelig for meg å vite om én rørlegger eller én bygningsingeniør er bedre enn en annen. Men jeg har ikke kjennskap til at dommerne er misfornøyde med de sakkyndige – snarere tvert imot, sier Lindefjeld.

Meddommere

Han forklarer at sakkyndige kan opptre i to forskjellige roller i retten:

– I de større sakene har vi fagkyndige meddommere. Er det en rørentreprise, kan for eksempel en av dommerne være rørleggermester. Det er til uvurderlig hjelp i de store sakene som er byggteknisk kompliserte, sier han.

LES OGSÅ

– Det er ingen grenser for hvor dårlig du er bare prisen er lav nok

– Så har vi de sakene hvor partene kommer med sine sakkyndige vitner. Da kommer gjerne den ene parten med sin sakkyndige rørlegger og den andre med sin. Så er det gjerne slik at de «tilfeldigvis» mener det samme som parten. Det kan være et uttrykk for at det ikke er mulig å ha noen fasitsvar og for at de er faglig uenige. Da har vi som dommere en utfordring med å gjøre oss opp en mening om hvem som har mest rett, og det er ikke så lett når det gjelder et fag vi ikke behersker, innrømmer Lindefjeld.

– Så ligger det også i sakens natur at den parten som ikke får medhold, typisk vil være misfornøyd med hva dommerne har ment om det meste og at dette er riv, ruskende galt. Men vi må gjøre vår vurdering etter beste skjønn, og vi styrer ikke så mye av den inputen vi får, sier han.

Lindefjeld minner om at i sivile saker er det partene selv som har ansvaret for å tilby bevis og sørge for at saken blir riktig opplyst for retten.

Unngå rettssak

– Jeg har ikke noen holdepunkter for å mene at kvaliteten på hverken rørleggere eller andre sakkyndige er dårlig. De sakkyndige som velges som fagkyndige meddommere, er erfarne og anerkjente på fagfeltet sitt. De er som regel blitt meddommere fordi de er dyktige og fordi partene har tillit til dem. Jeg tror kvaliteten er god, men det ligger i sakens natur at en part vil være uenig i det retten kommer til, sier Lindefjeld.

LES OGSÅ

Badet fulgte ikke forskrift – jobben gjort av fagfolk

Han råder ellers alle til å prøve å løse en tvist før den kommer til retten. I en rettsmegling har partene selv kontroll på hvordan de løser tvisten. Han forteller om erfaringer fra rettsmegling med parter som er gode innen faget sitt:

– Dialogen blir ofte både konstruktiv og løsningsorientert. Når saken i tillegg kan løses raskt og kan spare en partner for en masse plunder og heft og hundretusener i advokatregninger, så er det sjelden en dårlig investering å prøve megling før du går til retten, råder Ragnar Lindefjeld.