Disse legionella-kjemikaliene har Mattilsynet godkjent

Råken er sivilingeniør innenfor miljøteknologi og fagkonsulent i Kompa. Rådgiverselskapet arbeider blant annet med legionella.
– Det er avgjørende at leverandørene forholder seg til de samme spillereglene, sier hun.

Her er oversikten:

Nå har Kompa bedt alle de norske leverandørene bekrefte at de oppfyller regelverket. Da er det snakk om dem som leverer kjemiske tilsetningsstoffer til vannet for å virke mot legionella.

Oversikten ligger åpent på Kompas nettsider og kommer til å bli oppdatert fortløpende hvis det kommer ny informasjon.

De tolv produktene som Kompa har samlet inn dokumentasjonen for, bruker kobber, sølv, saltsyre, natriumkloritt, hydrogenperoksid eller blandinger av to av disse stoffene for å bli kvitt legionella.

Per 6. februar 2020 er ti av dem godkjente:

ApurgoM3 fra Apurgo, ECS Bacsafe 2017 og ECS Bacsafe 76 fra Global Concept Mitco, Neuthox 100 fra Z Energi, NK-Ox8 og NK-Ion fra Kiwa Norkjemi, Oxyl-Pro og Oxyl-Pro Clean fra Plastron og Sanosil S015 Ag og Sanosil Super 25 Ag fra Sanosil Norge.

To av dem kan ikke bekreftes og er ifølge Kompas oversikt til ny vurdering hos Mattilsynet:
Bacsan fra Labolo og IKM CC-500 fra Global Concept Mitco.

Nemitek.no har vært i kontakt med daglig leder Borgar Lorvik i Norsk Vannteknologi AS. Han forteller at de har sendt søknad til Mattilsynet om deres produkt Bacsan og venter nå på at godkjenningen skal ferdigbehandles.

Risikovurdering

I Norge er det forskrift om miljørettet helsevern som regulerer legionellakontroll, forklarer Maria Råken.
– Det viktigste punktet i forskriften er kravet om at det skal gjennomføres en risikovurdering, sier hun og forklarer at du aldri skal akseptere et tilbud om legionellasikring før det er gjort en risikovurdering.

– Det er resultatet av risikovurderingen som avgjør hvilke rutiner og produkter som er nødvendige og hensiktsmessige, ikke omvendt, sier Råken.

Hun trekker frem «Vannrapport 123» fra Folkehelseinstituttet som det viktigste verktøyet for bransjen. Samtidig understreker hun at flere leverandører vil at veilederen skal forklare virkemåte, fordeler og ulemper ved hver enkelt metode slik at bransjen får bedre oversikt.

– Markedet etterlyser også klarer krav til driftsrutiner for de ulike metodene, understreker hun.

Flere regler

Råken forteller hvordan det er flere regler å forholde seg til når det skal velges produkter.

Den som produserer de aktive stoffene i produktet – for eksempel kobber eller sølv – skal stå på Artikkel 95-listen fra det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. Der skal de være godkjent for drikkevann. Produkttype 5 (PT5), som det heter i regelverket.

Dessuten skal Mattilsynet ha godkjent produktene for tilsetting i drikkevann, og alle biocidproduktene skal deklareres til Miljødirektoratets produktregister.

– Nå er vi inne i en periode med overgangsbestemmelser, og det er viktig å forholde seg til informasjon fra Miljødirektoratet, peker hun på.

På den ferske oversikten er det bare de kjemiske tilsetningene til vannet som er listet opp. UV-lamper, magnetiske behandlinger og andre metoder som ikke tilsetter noe kjemisk til vannet, er ikke med. Det er heller ikke de stoffene som er godkjent for å tilsettes i drikkevann, men som ikke bruks som legionella.