VARME
Varmepumper i minus
CHICAGO: Varmepumpesalget har fått en knekk. Men analytikerne har tro på at veksten er tilbake allerede neste år.
Det økte med 15 prosent i 2021 og 19 prosent i 2022. Men i fjor flatet salget ut og gikk faktisk halvannen prosent ned.
Ikke luft-til-vann
Det er det globale analyseselskapet BSRIA som presenterer dårlige varmepumpetall for verdensmarkedet. Socrates Christidis, som er forskningssjef for varme og fornybar energi, snakker om vannbåren varme – altså ikke luft-til-vann-varmepumper.
Trendsetterne har allerede varmepumper, mens «normalkundene» ikke har fulgt etter ennå, ifølge Christidis. Med andre ord: Resten av verden følger ikke opp den sterke varmepumpeutviklingen i de nordiske landene.
Sliter med økonomien
Foreløpig er det stort sett nybygg som utstyres med varmepumper. Økonomien er dårlig, byggeaktiviteten sliter, og varmepumpeprisene stiger raskere enn prisene på andre varmekilder. Når tidene er usikre, velger flere tradisjonelt, forklarer forskningssjefen. Hva som er «tradisjonelt», varierer i forskjellige deler av verden, men det er ikke varmepumper.
Bransjen produserer for lite, det er for få kulde- og varmepumpeteknikere, råmaterialene er blitt dyrere, og også lønningene blir høyere fordi det mangler folk. Det hjelper heller ikke at subsidier og støtteordninger ikke er like gode som de har vært.
Misser klimamålene
Christides roper varsko:
– Vi kommer ikke til å nå klimamålene. Det trengs umiddelbare endringer, sier han. Det betyr støtte til strøm for å få ned gassforbruket, og det betyr at bankene må stille med grønne lån.
Han tror likevel på bedring allerede neste år.
– De faktorene som har påvirket varmepumpemarkedet, kommer fremdeles til å være relevante i år. Men vi kommer tilbake til en positiv utvikling i 2025–26, spår han.
– Dessuten kommer store skritt for å øke produksjonskapasiteten til å få stor betydning mot slutten av dette tiåret.
Mer til tappevann
Ett av områdene der varmepumper og fornybar energi kommer til å vokse, er til varmt tappevann. Frem til 2030 regner BSRIA med en vekst på 14 prosent i året.
– Den økte produksjonskapasiteten kommer til å drive prisen på varmepumper nedover. Likevel venter vi en prisstigning på grunn av overgangen til andre kjølemedier. Strømprisene er fremdeles altfor høye sammenlignet med prisene på gass, og dermed klarer ikke varmepumpene å gjøre oppvarming billigere, sier Socrates Christidis.
Færre på kontorene
BSRIA har også analysert utviklingen i kontorbygg etter nedstengningene for noen år siden.
– Fremtiden er hybridarbeid. Bedriftene fortsetter å snakke om «tilbake til kontoret-planer», men den gjennomsnittlige tilstedeværelsen på kontoret er rundt 50 prosent, sier Lone Hansen, som er forskningssjef for bygningsautomasjon og beslektede felt i analyseselskapet.
Flest er på kontoret midt i uken – 70–80 prosent. Yngre ansatte er ivrigere enn eldre etter å arbeide hjemmefra, slår hun fast.
Selv er Lone Hansen dansk, men hun arbeider for BSRIA i USA. Der forteller hun om store endringer etter at arbeidsplassene ble helt eller delvis stengt i 2020.
– Byer har mistet deler av befolkningen. San Francisco mistet sju prosent av innbyggerne, New York fem prosent, forteller hun. Utleievolumet går ned, og 21 prosent av lokalene står tomme.
