FORSKER: Ragnar Sandmark (til venstre) og Tor Martin Grue forsker på hvordan koblingene kan produseres bedre og mer fleksibelt.

SANITÆR

Millionstøtte til bedre rør

RAUFOSS: 11,8 millioner i tilskudd for å produsere koblingene mer effektivt. For rørleggeren skal det bety at produktene blir bedre, men uten at jobben forandres.

– Vi får ned kosten på verktøyet og får opp produktiviteten. Det er spennende! sier Ragnar Sandmark. Utviklingssjefen i Isiflo er garvet på forskningsfronten. Nå skal koblingsprodusenten finne ut hvordan komposittproduktene kan lages mer fleksibelt.

Nyttig støtte

– Ordningen med støtte til innovasjonsprosjekt i næringslivet er gull verdt, mener seniorrådgiver Tor Martin Grue i Sintef Manufacturing. Sintef og Isiflo har samarbeidet om forskning og utvikling i mange år. Denne gangen har prosjektet fått 11,8 millioner kroner i tilskudd.

– Det er en tøff verden, og det har vært tøft med nedgang i byggebransjen både i Norge og nede i Europa. Likevel klarer vi oss bra, sier Sandmark. Det er han trygg på at Isiflo skal fortsette å gjøre, men da trengs det utvikling.

– Vi går videre innenfor det som vi kaller kompositt. Det er jo egentlig bare et fint navn på termoplast. I vårt tilfelle er det kortfiber. To tredjedeler av vekten er glassfiber, forteller utviklingssjefen.

I mange vinkler

Problemet er at ventiler, nipler, manifolder og alle slags koblinger kommer i et utall varianter. 

– Hvis vi skal lage en krøkkete, rar T eller albu, blir det veldig dyre verktøy. Det er tunge investeringer. Skal du lage et nytt verktøy til en million? spør han. Da snakker han ikke om verktøyene som rørleggeren bruker, men om maskinene som må til for at fabrikken skal kunne lage de riktige produktene.

Derfor, altså, et prosjekt som formelt omtales som «Modulær prosess for fleksibel produksjon av komposittrørkoblinger». 

KOMPOSITT: Et fint navn på termoplast, sier Ragnar Sandmark om komposittproduktene – her et eksempel på det som kan bli fremtidens koblinger.

– Vi tror vi kan bygge modulært og sveise i hop, sier han.

Foreløpig er det kaldt vann og gass som skal gå i rørene. 

– Materialet tåler mer, men foreløpig har vi masse idéer til hvordan vi kan gå inn i nye områder på disse produktene. Det er vannforsyningen fra hovedrøret til vannmåleren eller fra gassrøret i gata til gassmåleren som er kjerneområdet vårt, oppsummerer Sandmark.

Ikke bare messingen

Fremdeles er det messing som er den store bærebjelken for Isiflo. Men 600.000 av de 2,5 millionene koblinger som produseres i året, er kompositt, og kompositt vokser.

– Messing er fremdeles kjempeviktig, understreker han. Her må det også gjøres endringer. Bly skal ut i EU, og i dagens legering er det 1,4 prosent bly. Isiflo har søkt om forskningsmidler for å finne frem til en ny, blyfri legering til messingproduktene, også, og er allerede med i flere prosjekter for å finne en bedre løsning.

– I dag sier forslaget at etter 31. desember 2026 får vi ikke kommer med nye produkter i legeringen vår, og så kan vi fortsette med å produsere det vi allerede har i programmet, frem til 31. desember 2030. Det som er i kontakt med vann, skal være blyfritt, forteller han.

Som før for rørleggeren

Men tilbake til komposittkoblingene: Her er det fabrikken som ser de daglige endringene. Det blir ikke noe nytt som rørleggeren må lære seg.

– I utgangspunktet skal ikke rørleggeren merke forskjell, sier Tor Martin Grue. 

– Det vi gjør, er å få ned kosten på verktøyet og få produktiviteten opp, sier Ragnar Sandmark.

– Vi ser på andre materialer for kompositt, også. Vi kan blande inn karbonmonoksid og få en veldig grønn polymer som koster under halvparten. Foreløpig mangler vi den riktige dokumentasjonen på materialet, forteller han.

MASKINER: I dag kan nye maskiner være en millioninvestering. Nå skal ny forskning sørge for at Isiflo kan lage flere varianter uten å kjøpe ny maskin hver gang.
Powered by Labrador CMS