SVIKTENDE MARKED: Hyttesalget over hele landet har en nedadgående kurve i 2023.Christian Mauno
VVS-BRANSJEN
VVS-bransjen merker nedturen: – Salget har sviktet totalt
2022 var et rekordår for hyttebygging i Norge, men nå har vinden definitivt snudd. Det merker VVS-bransjen godt. – Du gir priser på noe og så hører du ingenting, sier Raymond Hofstad i Hallingdal.
– I fjor var det helt spinnvilt, med mye «armer og bein» og innleide folk for å få unna alle oppdragene. Slik er det ikke i år.
Det sier Sveinung Stuhaug i Modalsli Rør AS til Nemitek.
Flekkefjord-selskapet har en egen avdeling i Sirdal, som med sine over 4.300 fritidseiendommer er en av Norges største hyttekommuner.
Stuhaug leder Sirdal-avdelingen og sier at forskjellen i hyttemarkedet i Agder-kommunen er merkbar.
– La meg si det sånn, oppdragsmengden nå er mer oversiktlig enn den var i fjor, sier han.
Nesten halvering
Hvis vi ser på antall ferdistilte hytter i Norge, var 2022 det største året i historien. Da sto hele 6.690 nye hytter klare til bruk, for pandemien hadde skapt et stort hyttebehov i befolkningen.
Men en noe mer nøyaktig måleenhet for temperaturen i hyttemarkedet for nybygg, er antall igangsettelser.
Sammenligner vi første halvår i 2023 med året før, ligger nedgangen på tillatelser ifølge Prognosesenteret på hele 39 prosent.
Og selv ikke antallet igangsettingstillatelser forteller hele historien.
– Fallende hyttepriser og økende utgifter kan gjøre at prosjekter som har fått igangsettingstillatelse settes på vent, og ikke bygges likevel, sa Andreas Jebsen i markedsplassen Byggstart.no til Norsk Hytteforbund i vinter.
Stuhaug hos Modaldsli Rør illustrerer endringen hos dem på denne måten:
– Som regel når vi kommer til september, har vi lagt ned 25-30 bunnledninger. I år er det samme tallet 7-8 stykker. Nå vet jeg imidlertid at det kommer 7-8 til i år, så det er ikke fullt så dramatisk for vår del, sier avdelingslederen.
– Ingen krise
Avdelingslederen i Sirdal understreker at han ikke er veldig bekymret for utviklingen.
– Jeg er ikke bekymret for vår del, det er ingen krise. Men jeg hadde vært mer skeptisk hvis vi bare hadde drevet med nybygg. Det er nok verre for dem nå, sier han.
Tradisjonelt har oppdrag i forbindelse med nybygg av hytter som andel i bedriften ligget på rundt 80 prosent i Sirdal, men Stuhaug sier at det i år er snudd helt på hodet.
– Vi har flere bein å stå på, og jobber med å få enda flere bein å stå på. I tillegg er det mange av de eksisterende hyttene i kommunen som trenger vedlikehold og oppgraderinger, sier avdelingslederen.
Heller ikke den generelle nedgangen i hyttesalget nå er Stuhaug så bekymret over.
– Vi har vært gjennom oljekrise og pandemi, og nå er det stigende rente og høye strømpriser. Alt går i sykluser og media hjelper til med store overskrifter. Men jeg tror heller ikke dette er slutten på hyttebygging, avslutter Sveinung Stuhaug.
Fra Sirdal drar vi nordover til Hallingdal, som har over 20.000 hytter og fritidsleiligheter i sine seks kommuner.
Raymond Hofstad er daglig leder for den tradisjonsrike bedriften Nordheim VVS, som har kontorer på Ål og Geilo.
Han sier at de har fått føle de tunge tidene i fritidsleilighet-segmentet spesielt. Og ifølge ham er det blant annet høye renter og høye kostnader på varer og tjenester som gjør at markedet har tørket ut.
– Jeg kommer akkurat fra et møte der ble bestemt at et av våre prosjekter er nedskalert fra 36 til 16 leiligheter. Salget har sviktet totalt, og det sier litt hvordan det er her om dagen, sukker Hofstad.
– Du gir priser på noe og så hører du ingenting. Og når du tar kontakt med kundene, får du bare beskjed om at «vi avventer». Det er det som er situasjonen nå, fortsetter ham.
– Er du bekymret for bedriftens fremtid og dine ansatte?
– Vi har i hvert fall for få oppdrag akkurat nå, men jeg håper jo ting endrer seg, sier Hofstad.
Hofstad er i likhet med sin kollega i Sirdal sikker på at hyttemarkedet slik det er nå vil overlevere både høye renter og økte materialkostnader.
Men den store diskusjonen om hyttebygging på lang sikt vil ikke bli borte, mener ham.
– Hyttemarkedet per nå vil ikke bli borte, men diskusjonen om fotavtrykk i naturen vil fortsette uansett. Jeg tror det vil bli mer fortetting og antageligvis færre nye hyttefelt, sier han.
Og det vil også endre hans bedrift på sikt.
– Det vil nok ikke være mulig å opprettholde lik omsetning og lik takt, men det åpner opp for at vi må tenke annerledes, både i forhold til proffmarkedet og privatmarkedet. Det vil isolert sett bli flere om beinet, avslutter Raymond Hofstad hos Nordheim VVS i Halllingdal.