Sykehjem trenger mindre varmtvann

Sykehjem trenger bare en tredjedel av varmtvannet som de gamle standardverdiene regnet med. Varmtvannsbehovet avhenger av mennesker, ikke av areal.

Published Last updated

Sintef-forsker Harald Taxt Walnum arbeider med Varmtvann 2030 – et prosjekt som prøver å forstå varmtvannsbehovet i forskjellige bygningstyper bedre. Allerede før prosjektet er ferdig, har det ført til nye spesifikasjoner.

Areal slår feil ut

– Vi har målt forbruk av varmtvann og varmetap i systemene. Utgangspunktet er hoteller, sykehjem og boligblokker, forteller Walnum. Bygningene er valgt ut fordi de har høyt og noenlunde jevnt forbruk.

Den tidligere standarden NS 3031:2014 er trukket tilbake, men den brukes likevel når det skal kontrolleres opp mot tek17, energimerkeordningen, Breeam Nor og passivhusstandardene.

– Sånn som tek-en er utformet nå, med kravet om 60 prosent fleksibelt anlegg, kan det for enkelte bygg ha veldig stor betydning for hvilke systemer du kan tillate deg å installere, sier han.

I bygg som er bedre isolert enn tek-en krever, gjør standarden at du kan få bygge boliger med panelovner i stedet for vannbåren varme.
– Det er det jo en del utbyggere som ønsker, hvis de kan gjøre det, sier han.

Sykehjem justert

I den nye spesifikasjonen er det spesielt tallene for sykehjem som er justert. Målingene viser store forskjeller – fra 63 til 135 kvadratmeter oppvarmet areal per beboerrom. Energibruken til tappevann er sammenlignbar per beboer, men ikke per kvadratmeter.

FORSTÅR: Harald Taxt Walnum og forskerne ved Sintef og NTNU har samarbeidet med fem byggeiere og fem produktleverandører for å gjøre målinger og forstå varmtvannsbehovet i ulike bygningstyper bedre.
FORSTÅR: Harald Taxt Walnum og forskerne ved Sintef og NTNU har samarbeidet med fem byggeiere og fem produktleverandører for å gjøre målinger og forstå varmtvannsbehovet i ulike bygningstyper bedre.

– De har justert ned totalforbruket, fordi vi har sett i målingene våre at det er betydelig lavere enn for boliger og hoteller. Tidligere har de stått med like høyt arealforbruk. For boliger og hoteller, derimot, viser målingene at den standardiserte, årlige verdien virker helt fornuftig, forteller Walnum.

Den årlige energien for den normerte beregningen er 10 kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet areal i sykehjem – bare en tredjedel av den tidligere standardverdien. For boligblokker og hoteller er tallene henholdsvis 25 og 30. Det er verdier som gjelder netto varmebehov ved tappestedet – varmetapet er ikke tatt med.

Kan dimensjoneres ned

Teknisk sjef Ole-Martin Moe i Olav Thon Gruppen er blant dem som har samarbeidet om prosjektet.
– Mer realistiske verdier for blant annet døgnprofiler er nyttig ved planlegging av nye miljøvennlige hoteller, fastslår han.

Harald Taxt Walnum forklarer hvordan resultatene viser at det går an å dimensjonere ned systemene.

– Vanligvis brukes NS 3055 for å regne ut maksimale vannmengder. Ingen av de byggene vi har målt, har noen gang i løpet av vår måleperiode vært i nærheten av de tallene. Høyeste vannmengde ligger kanskje på halvparten, og det er to sekunder i løpet av en tre måneders måleperiode. Det er ikke noe problem at du har høyere vannmengde enn det er dimensjonert for i to sekunder, sier han.

Han vil likevel ikke råde til å halvere dimensjonene.
– Et røranlegg på et sykehjem har veldig lang levetid, og det kan jo hende vi har et annet forhold til rutiner på sykehjem om 20 år. Da er det litt skummelt hvis vi har dimensjonert og så må inn og bytte rørene som ligger skjult i veggene. Men vi kan være tøffere i dimensjoneringen, konstaterer Walnum.

Rapporter for bransjen

Nå arbeider forskerne med å skrive vitenskapelige artikler og rapporter.

– Det vil komme to fagrapporter som retter seg mot bransjen og rådgiverne. Den ene går på dimensjonering av rørsystemet basert på det vi har målt. Den andre går mer på energiruken, hvor det blir en oppsummering av de målte forbrukskurvene og gjennomsnittlige profiler. Det vil også komme mer knyttet til de varmetapene vi har målt og litt om hva man må passe på for å unngå unødig varmetap i systemene, forteller Harald Taxt Walnum.