Varmer hus med spesialmolekyl

Det har fått navnet Most – solvarme lagret i et molekyl. For to år siden fortalte nemitek.no hvordan varmelagringsmolekylet skulle testes som boligoppvarming. Nå innrømmer Kasper Moth-Poulsen, som leder forskningen, at det tar lengre tid enn han hadde håpet.

– Om du hadde intervjuet meg for fem–seks år siden, hadde jeg kanskje vært mer optimistisk, men nå har vi en tidshorisont på fem til ti år. Vi arbeider videre med å utvikle dette systemet som kan lagre solens energi på nye måter, sier Moth-Poulsen. Han har bakgrunn som professor ved de tekniske universitetene Chalmers i Göteborg og UPC i Barcelona.

LES OGSÅ

Varmer husene med sandbatteri

Lys og væske

– Kort fortalt handler det om et molekyl som endrer form når vi lyser på det. Det lagrer energi i den nye formen, og så kan vi få den innelukkede energien til å slippe fri med en katalysator, en væske, forklarer han.

– Det låter litt som et solvarmesystem. Forskjellen er at vårt system er kaldt hele tiden til vi trenger varmen. Derfor trengs det ikke noe isoleringsmateriale og ingen vanntank. Vi lagrer all den temperaturen vi vil ha og slipper fri energien når vi trenger den, sier han.

Fordelen er med andre ord at det ikke trengs noen varmeisolert tank og at varmen ikke går tapt litt etter litt. Ulempen er at forskerne må utvikle et spesielt molekyl for å lagre varmen. Før det kan tas i bruk, må det gå an å produsere det mye billigere og mer effektivt.

Liten skala foreløpig

– I dag kan vi lage det i en liten skala: fem, ti eller hundre gram. Men et ordentlig energisystem trenger flere tusen kilo. Det arbeider vi sammen med forskere i Tyskland, Danmark, Sverige og Spania om nå. I første omgang forsøker vi å komme opp på noen hundre kilowatt, forteller Moth-Poulsen.

LES OGSÅ

Har spart 15 milliarder – står på for å bytte strøm med vannbåren varme

Han sammenligner med varmt vann som lagres gjennom en sesong og anslår at vannet trenger to–tre ganger det volumet som det nye molekylet vil trenge for å lagre den samme mengden varme. Det er allerede mindre byer i Danmark som varmes på den måten, med lagret vann, peker han på.

Forskerne arbeider også med å gjøre energiproduksjonen mer effektiv.

– Vi er kommet så langt at vi kan demonstrere at konseptet fungerer, men det må også være bra nok for å kunne konkurrere mot eksisterende teknologi. Der er vi ikke ennå i dag, sier Moth-Poulsen.

Uten utslipp

Han vil ikke si at dette blir den endelige løsningen for å varme verdens bygninger.

– Men jeg synes vi skal utviklet et energisystem som ikke har noe utslipp. Dette er et system som lagrer solenergien i et molekyl som er 100 prosent basert på karbon og hydrogen. Det er ingen dyre stoffer som kobolt, nikkel eller litium i molekylet, sier han.

LES OGSÅ

Trenger ikke varme – fyring blir til strøm

Foreløpig kan det ikke konkurrere mot batterier. Men den danske professoren trekker parallellen til elbiler: I mange år var de ikke gode og billige nok, men plutselig løsnet det. Oppvarming er mye større og mer energikrevende enn transport, og fremdeles kommer det meste av den fra olje, kull og gass, peker han på.

Kjøling neste

Teknologien kan også bli utviklet til å hjelpe til med kjøling, i de årstidene og de delene av verden der det er vel så viktig som oppvarming.

– Det har vi ikke arbeidet så mye med ennå. Men vi har mange idéer til hvordan vi kan få det til. Vi vil gjerne ha et behagelig inneklima og en behagelig temperatur hele året, og det er spennende å skape noe som kan gjøre det på en ny måte, sier Kasper Moth-Poulsen.