FJERNVARME
Har spart 15 milliarder – står på for å bytte strøm med vannbåren varme
SKØYEN: Knut Inderhaug og Celsio står på for å konvertere hele bygg fra elektrisitet til vannbåren varme. Potensialet er stort, og fjernvarmen har allerede spart Oslo for 15 milliarder til nettutbygging, sier han.
Vi har en stor jobb å gjøre med å få frem hvor mye vi avlaster kraftnettet.
Knut Inderhaug
– Det er fortsatt veldig mange elektriske bygg i Oslo. Vi jobber for å konvertere dem til vannbåren varme. Det er stort vekstpotensial for oss og for bransjen, sier Inderhaug.
Fra i høst er han fast på plass som administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio. Det er Norges største fjernvarmeaktør, tidligere Fortum Oslo Varme.
Viktig avlastning
– At vi avlaster kraftnettet, er det viktigste oppdraget vårt. Vi har en stor jobb å gjøre med å få frem hvor mye vi avlaster kraftnettet, sier han.
– Jeg så en beregning fra Hafslund. De hadde regnet ut at hvis Celsio ikke hadde virksomheten vår i Oslo, ville samfunnet måttet investere 15 milliarder kroner mer i kraftnettet. Det at vi bruker lokal overskuddsenergi til å forsyne byen med fjernvarme og kjøling, har en enorm verdi for samfunnet. Vi vil bidra enda mer, sier Inderhaug.
Merker krigen
– Å få konvertert bygg fra elektrisk til vannbåren oppvarming og fra individuelle til felles løsninger er viktig for kraftsystemet. Det gir stabilitet og er effektivt, sier han.
Det er ikke minst viktig midt i energikrigen.
Celsio merker direkte på kroppen det som skjer i Ukraina. Pellets, biodiesel – alt følger gassprisen og det generelle markedet.
– Vi har sett voldsomme svingninger i produksjonskostnadene våre. 50 prosent av energien vår kommer fra spillvarme fra avfallsforbrenning. Men hvis vi ser på pellets og bioolje, som vi også bruker en god del av, har prisen økt kraftig. Alt henger sammen med alt, ifølge Knut Inderhaug.
Leverer kjøling
Han snakker om hvordan Celsio i dag bare leverer kjøling til noen få bygg i Oslo. Men selskapet har konkrete planer om stor ekspansjon.
I sommer begynte byggingen av en kjølesentral på Ulven med en kapasitet på 20 MW. Vegg i vegg med den ligger en datasentral som Celsio henter 5 MW fra gjennom varmepumper.
– Vi bygger en kjølesentral for hele Hovinbyen. Området får fellesprodusert kjøling, i tillegg til at det allerede blir forsynt med varme fra datahallen, sier han.
– For oss blir kjøling veldig viktig. Nå er vi i prosess med å finne tomter nær fjorden i Oslo sentrum. Der planlegger vi å produsere både varme og kjøling ved hjelp av sjøvann og store varmepumper, peker Inderhaug på.
Lokker datahaller
Samtidig mener han at varmegjenvinning fra datahaller er et viktig bidrag til å skape nye arbeidsplasser i Oslo.
– Når vi gjenvinner varme fra datamaskiner og produserer fjernvarme, reduserer vi datahallenes belastning av det lokale energisystemet. Vi bidrar til å trekke en ny bransje til byen som er viktig for digitaliseringen, sier han.
Vi mener at digital og termisk infrastruktur passer sammen som hånd i hanske
Knut Inderhaug
I tillegg kan Celsio stille med digital infrastruktur.
– Vi legger fiberkabler, men vi fyller dem ikke med innhold selv, forteller sjefen.
– Vi tilbyr det som kalles «mørk fiber». Vi leverer kjøling, utnytter spillvarmen deres, kan stille med digital infrastruktur og leverer dermed en komplett løsning for datahallene. Vi mener at digital og termisk infrastruktur passer sammen som hånd i hanske, ifølge Inderhaug.
Nå er planen å begynne å levere termisk energi som ett produkt, ikke varme og kjøling hver for seg.
– Det betyr at vi har ett bein i det som er regulert og ett i det som er uregulert. Vi forbereder oss på en situasjon som er mye mer markedsbasert, sier Knut Inderhaug.
