SANITÆR
Innholdet i utedassene avslører folkehelsa
BILLUND: Moderne livsstil forandrer menneskekroppen. Kloakkforskere finner ut hvordan.
Den beste beskrivelsen er på engelsk: «He knows his shit». Det betyr at han vet hva han snakker om, men også at han kjenner dritten.
Bokstavelig talt.
Kroppen henger ikke med
Piers Mitchell er paleopatolog. Det betyr at han følger i fotsporene (nei, vi skal ikke falle for fristelsen til å skrive «bremsesporene») til forskere gjennom mer enn 100 år. Han henter kunnskap fra gammel avføring.
Mitchell leder laboratoriet for fortidsparasitter på universitetet i Cambridge. Sammen med kollegene sine der har han studert etterlatenskaper over hele verden fra de siste 10.000 årene.
Nå finner han stadig nye bevis på hvordan menneskekroppen ikke klarer å holde tritt med utviklingen i verden rundt oss.
– Ting forandrer seg utrolig raskt. Men genetisk er vi fremdeles førindustrielle, sier han til nettfagbladet Atlas Obscura.
Middelalderlatriner
Forskerne har analysert innholdet fra en latrine fra 1400-tallet i den kristne delen av gamlebyen i Jerusalem og en latrine fra 1300-tallet i Riga. Der klarte de å skille ut avføringsrestene fra alt det andre i bakken som ikke hadde ligget der like lenge eller kommet fra den samme kilden.
– Når vi ser på materialet i disse felleslatrinene, så har vi vært i stand til å studere hele befolkningsgrupper samlet. Det viser hvordan den moderne, industrialiserte livsstilen endrer mikrobene som lever i tarmene våre, sier Mitchell.
Allergier, overvekt og magesykdommer oppstår fordi tarmbakteriene påvirkes av alt fra antibiotika til hurtigmat.
Behandling
Forskerne prøver å forstå hvordan mennesket utviklet økosystemet som sitter inne i kroppen og bidrar til fordøyelse og helse.
– Slike data er et viktig bidrag til å hjelpe oss med å forstå, sier Stephanie Schnorr til Atlas Obscura. Schnorr er biologisk antropolog på universitetet i Nevada.
– Disse menneskene hadde et bredere utvalg av mikrober enn vi har nå, og de har noen typer mikrober som er sjeldne eller har forsvunnet i moderne mennesker, ifølge Piers Mitchell.
Han håper at analysene av latrineinnhold og et klarere bilde av tarmfloraen i gamle dager kan være det som skal til for å utvikle behandling mot alskens sykdommer ved å bringe tilbake tarminnholdet til noe som ligger nærmere det menneskekroppen er utviklet for.
Håpet er å få tilbake de sunne bakteriene, men uten å få tilbake gamle sykdommer på kjøpet.
Vikingormer
Latrineforskerne følger godt med på vikingene, også. En danskledet studie har undersøkt ormeegg fra vikingboplasser i Danmark. Ifølge forskning.no og videnskab.dk har forskerne klart å få til en fullstendig genetisk kartlegging av piskeormer som holdt til i tarmene til vikinger.
Piskeormen er en parasitt som lever i menneskets tykktarm. Den er nesten utryddet i de delene av verden der folk har tilgang til vannklosett. I de delene av verden der toaletthygienen ikke er like god, derimot, er omkring en halv milliard mennesker fremdeles rammet.
– Vi har levd med piskeormen som følgesvenn i 55.000 år, og kroppen vår har tilpasset seg en balanse med den og andre parasitter. En hypotese er derfor at piskeormen er med på å stimulere immunsystemet vårt og sørge for at det ikke overreagerer, som vi kjenner det fra autoimmune og allergiske sykdommer, sier professor Christian Kapel ved Københavns Universitet til videnskab.dk.
Romerske «vannklosetter» hjalp ikke
De første vannklosettene hjalp slett ikke mot bakterier og parasitter. Piers Mitchell på universitetet i Cambridge har gått gjennom studier fra mer enn 50 arkeologiske funnsteder for å få et inntrykk av hvilke parasitter som levde i og på menneskene rundt Middelhavet.
Det viste seg at piskeorm, rundorm og parasittene som forårsaker dysenteri, økte der den romerske kulturen spredte seg.
Selv om romerne hadde gjort store fremskritt med sanitæranleggene sine, så forsto de seg ikke på bakterier og andre mikroorganismer. Avføring fra mennesker ble brukt som gjødsel, og dermed kunne eggene til mange parasitter spre seg gjennom maten.
Romere som ikke hadde tilgang til det som den gangen var nymotens kloakksystemer, hadde ofte en latrine som var plassert ved siden av kjøkkenet, skriver Science.
