Kontroll på avløpet i 5000 år

«Primitiv» kloakk kan gjøre livet bedre for millioner, kanskje et par milliarder, mennesker i fattige land.

– Vi må vurdere å ta i bruk utvalgte oldtidsteknologier i utviklingsland, mener Giovanni de Feo og Georgios Antoniou.

Den italienske og den greske forskeren har ledet en gruppe som har sett på sanitærhistorie gjennom 6000 år.

Gammel teknologi

Da moderne kloakk oppsto rundt 1850, bygde den på fem–seks tusen år gammel teknologi.
– Det som skjedde i bronsealderen med kloakk, baderom og spylende toaletter, kan sammenlignes med teknologiene som ble utviklet i Europa og Nord-Amerika for bare halvannet århundre siden, konstaterer de.

– Velorganiserte og veldrevne kloakk- og avløpssystem er ikke noe som er funnet opp i nyere tid, men de går tilbake til bronsealderen for mer enn 5000 år siden, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Sustainability.

Noen av de eldste toalettene i verden ligger faktisk på øyer som en gang i tiden var norske. Skara Brae på Orknøyene hadde et avansert avløpssystem. Det kan også ha inneholdt toalettfasiliteter med vannspyling, mellom 3200 og 2200 år før vår tidsregning.

Høyere levestandard

Utviklingen kom fordi byene trengte å utnytte ressursene effektivt og stå bedre imot naturkatastrofer, men også for å øke levestandarden. Minoerne på Kreta og induskulturen i dagens Pakistan trekkes frem som eksempler på siviliasjoner med sofistikert, komfortabel og hygienisk livsstil, fastslår forskerne.

De mener at høydepunktene i sivilisasjonens historie hele tiden har hengt sammen med bedringer i sanitærforholdene, og ikke minst velfungerende kloakk.

Kloakkgudinnen

Etter Kreta, Indusdalen og Orknøyene gjorde grekerne og romerne store fremskritt i teknologien. Cloaca Maxima i Roma er oppkalt etter Cloacina, gudinnen for det som i dag er kjent som kloakk på norsk. Den kombinerte avløpsvann, overvannshåndtering og drenering av myrer.

Den romerske storkloakken begynte som en grøft, men ble utviklet til den var opptil 3,20 meter bred og 4,20 meter høy.

Rundt år 100 var infrastrukturen ferdig, og også noen boliger ble knyttet til kloakken med terrakottarør. Hvis røret måtte tåle trykk, ble det gjerne støpt inn i betong.

I den mørke middelalderen, derimot, og i andre perioder der det har stått dårlig til med menneskeheten, har de hygieniske forholdene vært dårlige. Sanitærteknologien har gjerne forsvunnet helt.

Kunnskapen overlevde

– Vi kan likevel se at mye av kunnskapen overlevde, og at den dukket opp igjen når den kulturelle og økonomiske situasjonen tillot det, ifølge de Feo og Antoniou.

– Utviklingen i behandling av avløpsvannet er en historie om helse og miljø, spesielt mens byene vokste. I dag er det mer enn 2,6 milliarder mennesker som ikke bruker moderne sanitærinstallasjoner. Det er et enormt behov for bærekraftige og kostnadseffektive vannforsyninger og sanitæranlegg, spesielt i byene i utviklingsland, ifølge forskningsartikkelen.