Bruker Covid-kunnskap for å utnytte ventilasjon mot influensa

Koronaviruset har fått forskere over hele verden til å innse at de må revidere gammel lærdom om hvordan virus sprer seg.

Det viser seg at smitte gjennom nysing og forurensede overflater har lite å si, mens ventilasjon fortsetter å seile opp som det viktigste tiltaket for å holde flere friske.

Mange timer i luften

Det kommer frem i en helt fersk artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science. SARS-CoV-2, som dagens koronavirus heter, sprer seg først og fremst fordi folk puster inn aerosoler som inneholder virus – på både kort og lang avstand fra den som allerede er smittet.

Det samme gjør andre virus: Sars, Mers, influensa og meslinger – og også rhinovirus, som er den vanligste grunnen til vanlig forkjølelse.

Disse aerosolene er så små at de kan henge i luften innendørs i mange timer.

Ikke overflater og dråper

Helt frem til dagens koronavirus trodde ekspertene at virus først og fremst spredte seg gjennom dråper fra hosting og nysing og ved at den som ikke var smittet, tok på overflater der det lå igjen slike dråper.

Den forklaringen viste seg rett og slett å ikke holde. Mange superspredningshendelser under Covid-19-pandemien kunne umulig ha skjedd på den måten. Forklaringen dekker heller ikke det at viruset smitter mye mer innendørs enn utendørs.

Derfor har forskere fra Taiwan, USA og Israel gått gjennom en rekke studier av slike superspredningshendelser.

Studiene viser konsekvent at det er luftsmitte som er det mest sannsynlige – ikke overflatesmitte eller dråpesmitte.

Mye folk, lite ventilasjon

Et felles kjennetegn var at smittere og smittede hadde pustet inn luften i det samme rommet. Ofte hang det sammen med overfylte lokaler, eksponering gjennom mer enn en time, dårlig ventilasjon, snakking eller synging og manglende munnbind.

Forskerne så også på bevisene i andre studier på luft og virus, i laboratorier og helsevesen – og konkluderte med at luftsmitte er den viktigste, og til og med den dominerende, smittemåten for de fleste luftveissykdommer.

– Vi har lenge lagt for lite vekt på overføring gjennom inhalering av aerosoler fylt med virus. Det er på tide å revurdere de vanlige måtene å tenke på og sette i verk tiltak mot aerosoler for å beskytte folk mot denne smittemåten, sier Chia C. Wang.

Hun er forskningsdirektør ved det nasjonale Sun Yat-sen-universitetet på Taiwan og har ledet arbeidet med den nye studien.

– Bort med pleksiglassveggene!

Jose-Luis Jimenez ved University of Colorado Boulder råder til å måle CO₂ og ta bort pleksiglasskillene ved skranker, kasser og bord.

– Å overvåke CO₂ med bærbare målere hjelper til med å bekrefte at ventilasjonen er god nok. Flyttbare hepa-luftrensere og UV-desinfisering bidrar også til å redusere konsentrasjonen av aerosoler med virus, sier han.

– Pleksiglasskillene kan hemme skikkelig ventilasjon og skape høyere eksponering, understreker Linsey Marr ved Virginia Tech.

– De anbefales ikke, annet enn for raske kontakter ansikt til ansikt. Men selv da er munnbind bedre fordi de hjelper til med å fjerne aerosoler, mens barrierer bare avleder dem, sier Marr.

Mer enn bare virusbeskyttelse

Ifølge den nye forskningen er gjennomgående bruk av munnbind en effektiv og billig måte å blokkere viruset på. Men det er ikke nok med bare ett tiltak for å holde nye mutasjoner i sjakk: Det beste er å kombinere vaksine, munnbind og ventilasjon.

I vår aksepterte Verdens helseorganisasjon, WHO, at aerosoler i luft er en viktig smittekilde.

Dermed ble ventilasjon, tilførsel av ny luft fremfor resirkulering, filtrering og desinfisering av luften pekt på som viktige tiltak.

– Det vi har lært av denne pandemien, er hvor viktig luftsmitte er og hvor nødvendig det er å bevare folks rett til å puste inn ren og smittefri luft. Disse tiltakene beskytter ikke bare mot sykdom – de gir også bedre inneluft og fører til helsefordeler som går langt forbi Covid-19-pandemien, fastslår Chia C. Wang.