Nye EPD-krav fra Statsbygg
Hvis ikke flere tekniske produkter får EPD-er, kommer Statsbygg til å stille nye krav. – Vi stiller krav der markedet ikke beveger seg av seg selv, sier direktør Anders Fylling.
Leverandørene av tekniske produkter forteller gjerne hvor god miljøeffekt produktene deres har når de tas i bruk – men det skorter på dokumentasjonen av hvordan selve produksjonen virker på miljøet.
Det begynner å løsne på ventilasjon. Ventistål fikk EPD på kanalene sine i sommer, mens medlemmene i VKE arbeider sammen for å få de samme miljødeklarasjonene på hele produktkategorien.
Nasjonalmuseet
Mens det har skortet på deklarasjoner for både kanaler og rør, har isolasjonen av de samme kanalene og rørene vært tidligere ute.
– Det begynte med Statsbygg. Det er markedet som setter kravene, sier Henrik Stene, som er produktsjef for teknisk isolasjon i Glava.
– Der det finnes EPD-er, krever de at det er produkter med EPD som skal benyttes i byggene deres. Det var en pådriver for at vi fikk det på de mest vanlige produktene våre, forteller Stene.
Det siste produktet han kan skilte med miljødeklarasjon på, er Glavaflex cellegummi.
– Den skulle vi levere til Nasjonalmuseet, og der krevde Statsbygg at det skulle brukes cellegummi med EPD-dokumentasjon. Derfor startet vi prosessen for å få det på plass i god tid før bygget skulle overleveres, sier han.
Varsler nye krav
Anders Fylling, som er direktør på faglig ressurssenter i Statsbygg, lover å fortsette å stille tøffe krav til miljødeklarasjoner:
– Våre krav og kravene blant annet i Breeam-systemet gjør at dette har beveget seg med ganske stor fart for mange materialgrupper de siste årene. Vi er veldig glade for at markedet svarer, sier han.
Nå arbeider Statsbygg med ny strategi, og der varsler han endringer.
– Vi stiller krav der det er nødvendig, der markedet ikke beveger seg av seg selv. Når markedet får fart og leverer alt uten at vi trenger å stille strenge krav, da er det mulig å slippe opp. Men ikke i dag, sier Fylling.
Pris og miljø
Henrik Stene i Glava er spent på hvordan Statsbygg kommer til å håndtere det når to konkurrerende produsenter kommer med EPD-er.
– Så har kanskje den rimeligste cellegummien samtidig den minst gode EPD-en. Skal du velge det produktet som har høyere pris, men med en EPD som viser at det er mer bærekraftig? spør han.
Det kan ikke Anders Fylling gi noe fasitsvar på:
– Vi må se på helhetsbildet og på klimagassutslipp totalt, sier han. Det betyr at høye klimagassutslipp ett sted i prosjektet gjør det viktigere å velge produkter med lave utslipp andre steder. Men hvis flere klarer kravene og leverer på EPD, er det sannsynlig at den rimeligste kan bli foretrukket.
Teknisk innstramning
Fylling vil ikke være med på at det er paradoksalt at tekniske produkter markedsføres med at de kan redusere for eksempel energibehovet, men at de ikke kan dokumentere om de er produsert miljøvennlig.
– Vi har ikke noen erfaringer som tilsier at de ikke leverer det de sier. Men det vi ser, er at det har gått fortere å få frem EPD-er på en del andre produkter enn de tekniske. Det er nok det tekniskes tur til å stramme inn. De har gjort veldig mye for å få til mer energieffektive systemer, men dokumentasjonsjobben for å fremskaffe EPD-er har andre kommet lenger med, sier Statsbygg-direktøren.
