ABC om LCA og EPD i VVS

– Vi bruker 2,7 jordkloder, konstaterer Aall.

På Solstrandkonferansen fikk han en fullsatt sal på bena med jevne mellomrom for å stemme på hvordan de tror virkeligheten ser ut. Fasiten er ikke bra.

Eller som Håkon Iversen, markeds- og utviklingssjef for smarte byer og bygg i Cowi sier det:

– Bygger vi feil, så er det ikke en eneste ting i verden som klarer å redde den generasjonen som kommer etter oss! Bygninger står for over 40 prosent av de globale utslippene, peker han på. Følgelig har byggenæringen en viktig jobb for ikke å «kødde til den fremtiden som våre barn går inn i», ifølge Iversen.

Trebokstavsforkortelser

Ørjan Kongsvik Aall hadde jobben med å dra høytsvevende tall fra hele verden ned på et praktisk, norsk bransjenivå – delvis ved hjelp av kjente trebokstavsforkortelser:

– Hvordan kan VVS bli bærekraftig? Det viktigste er LCA; livssyklusanalyser. Det er et nyttig verktøy for å måle forbruk og utslipp, sier han.

Men analysene må være til å stole på. Aall trekker frem en bedrift som påberoper seg å kutte utslippene fra produksjonen av ventilasjonskanalene sine, med 80 prosent.
– Problemet er at de ikke har noen EPD. De er ikke tredjepartsverifisert, sier han.

Avgjørende EPD

EPD er avgjørende, nemlig. Om du skal montere solceller, er miljøforskjellene store om panelene er laget ved hjelp av kinesisk kullkraft eller norsk vannkraft.

– EPD er en livssyklusanalyse for et gitt produkt. Det er den eneste måten å se hvordan den solcellen skiller seg fra referansen for solceller generelt. Vi skal ha EPD-er på ting. Hvis du ikke har EPD, så skal du lage det. Hvis du ikke vet hvorledes du skal lage det, så spør oss. Vi lager EPD-er, sier Sweco-bærekraftsjefen.

Bygg med levetid

Han heller kaldt vann i blodet på alle som tror at fremtiden består av «ventilasjon som vi alltid har gjort det».
– Vi må begynne å lete etter andre løsninger. «Naturlig ventilasjon» er fy-fy-ord innenfor VVS. Men kanskje en må lete etter sånne løsninger og gjøre ting på andre måter, mener Aall.

– Og så må vi prøve å forlenge levetiden på ting. Et byggs levetid er satt til 60 år. Er ikke det lite? Hvor lenge har stavkirkene stått, sier han.
– Dessuten må vi begynne å tenke ombruk. Går det an å bruke gamle ventilasjonskanaler igjen? Jeg vet ikke; jeg er ikke fagmann. Men vi skal prøve!

På ett område er Ørjan Kongsvik Aall helt på linje med bransjefolk som arbeider for vannbåren varme i alle sammenhenger:

– Strøm er viktig. Vi må redusere strømforbruket vårt. Vi skal elektrifisere alt mulig rart – da kan vi ikke drive og varme opp huset vårt med direkte elektrisitet. Det vi kan bruke strøm til, er varmepumper, sier han, og hever også en pekefinger mot F-gassene.

– De står for én til to prosent av verdens klimagassutslipp, og det finnes gode alternativer!

Nye forretningsmodeller

NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen utfordrer bransjen til å tenke på nye forretningsmodeller. Da må det eksperimenteres og samarbeides, og et godt alternativ kan være å se på hvordan du kan tilby tjenester i stedet for produkter.

– En av favorittforretningsmodellene våre er Interface, som leier ut tepper i stedet for å selge dem. Og på Schiphol – flyplassen utenfor Amsterdam – er det Philips som eier lysene, peker Jørgensen og Pedersen på.