70 000 KUBIKK: Snølageret i Sundsvall holder helt til september.
70 000 KUBIKK: Snølageret i Sundsvall holder helt til september.

Sykehus sparer over 90 prosent på snøkjøling

Sykehuset i svenske Sundsvall bruker snø til kjøling og kutter strømbruken med 90 prosent. Nå tar energisjefen til orde for å samarbeide med vintersportens snømakere.

Published Last updated

Anlegget kom flere år før Gardermoen gjorde det samme, og det har også inspirert til over 150 snøkjøleanlegg i Japan.
– Dette har vært både bærekraftig og kosteffektivt, sier Jan Lindberg.

Han er energiansvarlig i region Västernorrland. Regionmyndigheten eier og driver de tre sykehusene i området.
– Vi har ansvaret for 500 000 kvadratmeter bygninger, forteller Lindberg. I vinter møtte han idrettens snømakere: Da det norsk-svenske forskningsprosjektet Snörik holdt seminar, kom Lindberg for å snakke om hvordan snøen har spart det svenske helsevesenet for store energiutgifter.

Fra «avfall» til ressurs

– Prinsippet er veldig enkelt. Vi har et 10 000 kvadratmeter stort basseng med 70 000 kubikkmeter snø. Så bruker vi en varmeveksler og kjøler ned sykehuset med smeltevann fra snøen. Systemet er selvregulerende, sier han.

Samtidig som kulden fra snøen kommer til nytte, løser bassenget et annet problem som mange skandinaviske byer og tettsteder har: Hvor skal snøen dumpes når den fjernes fra gater og gårdsplasser? Her går snøen fra «avfall» til energiressurs.

Trengs det mer snø, så går det an å bruke snøkanoner. Nå som snøen egentlig skulle ha smeltet bort, dekkes den med et 20 centimeter tykt, isolerende lag treflis.

Holder til høsten

– I sommerperioden brukes smeltevannet fra snøen til 95–96 prosent av kjølingen vår. Vi kan levere 2000 MWh kjøling, forteller Jan Lindberg.

Kjølingen fra snøen holder helt til september. Den kombineres med frikjøling fra kald utendørsluft. Allerede fra oktober går det vanligvis greit å produsere kunstsnø i Sundsvall hvis det skulle trengs.

Miljøgevinsten består først og fremst i at sykehuset bruker mye mindre strøm til kjøling. Forbruket har gått fra 900 til 65 MWh i året. Dessuten samler anlegget opp forurensning fra den innsamlede snøen, og sykehuset trenger ikke noe kjølemedium. I tillegg sparer sykehuset altså penger sammenlignet med om det skulle ha hatt konvensjonell kjøling, oppsummerer nettsiden Sveriges Miljömål.

Gardermoen og Sapporo

Sykehuset i Sundsvall har vært inspirasjon for en rekke tilsvarende anlegg i Japan.
– For ti år siden kom en delegasjon fra Sapporo for å se på hvordan vi hadde bygd anlegget. Et år etter at de hadde vært her, hadde de bygd et dobbelt så stort anlegg med mulighet for å doble en gang til, på Chitose-flyplassen i Sapporo. Også på Gardermoen har vi sett hvordan de har forbedret teknologien. I dag er det 150 anlegg i Japan, sier Jan Lindberg.

Han mener at de som lager snø til vintersport og de som bruker snø til kjøling, kan lære mye av hverandre om å spare kostnader i produksjonen og å isolere snølagrene best mulig.

Sykehuset i Sundsvall har 190 000 kvadratmeter gulvareal, 520 sengeplasser og nærmere 3000 ansatte. I tillegg til klimagassutslippene har også støyen fra kjøleanlegget på sykehuset blitt langt mindre.

Powered by Labrador CMS