Skihallen Snø setter CO₂-rekord

Titusener av kvadratmeter som holder minus fire hele året, bygd med 90 meters høydeforskjell. Ekspertene bak skihallen Snø mener at løsningene er både økonomiske og miljøvennlige. Overskuddsvarmen leveres til fjernvarmenettet.Klimaendringer, kakelinne eller rett og slett ujevne forhold – mange har fleipet om at de store vintersportsarrangementene burde legges innendørs. Nå er fleipen et skritt nærmere alvor. Norges første skihall står snart ferdig rett utenfor Oslo.

Alpint og langrenn

– Vi kaller det verdens råeste innendørs skiarena, sier prosjektleder Erlend Nicolaisen i Betonmast. Snø, som hallen i Lørenskog ganske enkelt skal hete, har også kalt seg verdens største. Men det er flere som bygger stort, så dermed er det greit å unngå betegnelsen.– Vi utviklet dette i samarbeid med byggherren i over to år før vi skrev kontrakt. Vi følte oss aldri trygge på at prosjektet ble noe av, sier Nicolaisen.Den tvilen er borte for lenge siden. Nå blir det skihall med to 500 meter lange alpine nedfarter med forskjellig vanskelighetsgrad og 90 meters høydeforskjell. I tillegg blir det en nybegynnerbakke – og oppunder taket henger 1000 meter langrennsløype, fem meter bred, med mulighet for 1000 meter ekstra på bakken.

Permafrost

Det finnes nesten like mange måter å løse kjølingen på som det finnes skihaller rundt i verden.– Vi har basert oss på at all kjølingen ligger i taket, og så etablerer vi permafrost i bakken, forklarer teknisk koordinator Erik Andresen i ED Prosjekt.Han har vært rundt i andre skihaller. Den mye omtalte Ski Dubai, for eksempel, er bygd på stillas. Skihallen Snø ligger på bakken – det gir andre muligheter, men betyr også at det kommer varme fra undersiden. Spesielt om sommeren, naturlig nok, når bakken under er varmere.– Vi har lagt ut membran for å hindre oppvarming nedenfra, sier prosjektleder Øyvind Lindkjenn i Carrier Refrigeration. Carrier har en kjølejobb temmelig langt unna det vanlige.

Minus fire

Permafrost kommer ikke av seg selv. Snøen isolerer nemlig. Dermed gjaldt det å finne det riktige krysningspunktet.– Vi har tatt utgangspunkt i worst case, med lange perioder med varmt vær om sommeren. Det er den lette snøen som isolerer, men her vil det bli mer hardpakket. Vi har regnet med én meter snødybde med løs snø, men det vil det jo aldri være, sier Lindkjenn.Erlend Nicolaisen snakker om hvordan tettheten i bygget er viktigere enn klassisk isolasjon. For å få riktig temperatur trengs det mindre energi enn i et bolighus med tilsvarende mål. Med minus fire grader innendørs blir temperaturen i skihallen nærmere den gjennomsnittlige utetemperaturen gjennom året. Når det skal produseres snø, kan temperaturen kjøres ned til minus tolv.

Henger i taket

Skihallen får en 450 kvadratmeter stor energisentral, mens all infrastrukturen for både klima, elektro og IKT inne i hallen ligger langs en gangbro oppunder taket.– I en tidlig fase tenkte vi kjølemaskiner langs veggene, men det ville ført til forferdelig mange rør, og så måtte vi hatt tilkomster fra bakken. I andre haller er det gjerne nødvendig å klatre rundt for å nå alt, sier Erlend Nicolaisen.– Her har vi 28 fordampere fordelt med 14 på hver side av gangbroen, forteller Øyvind Lindkjenn.

CO₂-rekord

Ikke alle er enige i at Norge trenger en skihall, selvsagt. Men:– Når vi først bygger, så gjør vi det energieffektivt. Og det er aldri bygd et CO₂-anlegg av den størrelsen med den høydeforskjellen før, fastslår Hanna Risnes hos Ing P Nome, som er VVS-rådgiver på prosjektet.Den 32 000 kvadratmeter store skihallen henger sammen med «varm sone» – et bygg med 13 000 kvadratmeter butikker, restauranter og kontorer over sju plan.– Høyspent strøm kommer inn i bygget i varm sone, og så går det 2000 kilowatt opp til energisentralen. Inne der står det tre kjølemaskiner. To av dem er dedikert til skihallen og DX-systemet, forteller Nicolaisen og Lindkjenn.

Leverer varme

– Vi har delvis lakekjøling mot ventilasjonen. Det som er litt spesielt, er at vi bruker varmen til å avrime fordamperne i stedet for bare å kaste den på taket. Så varmeveksler vi mot Akershus Energi. Hvis vi fortsatt må kaste varme, er det tre kjølere på taket. Men det er et grønt perspektiv på energiregnestykket, bedyrer Øyvind Lindkjenn.– Akershus Energi sier at de klarer å gjenvinne 1500 kilowatt. Med ammoniakkanlegg ville vi ikke hatt den muligheten, og da ville det gått fryktelig mye strøm til avriming, sier Erlend Nicolaisen, som mener løsningen er bra både miljømessig og økonomisk.

Ekstrem risiko

Byggeprosessen er et kapittel for seg selv. Byggeprosjekter flest har et gulv har noe flatt å stå på og etablerer et gulv. Her er det bygd i en bakke med 90 meter høydeforskjell. Store deler av bygget ligger innenfor sikkerhetssonen til Statnetts høyspentlinje. Fasadene heller innover, stålkonstruksjonene følger bakken nedover og følgelig er det ikke to søyler som er like.Noen steder har det ikke vært mulig å få opp fasadeelementene uten helikopter.– Med svære kraner og lifter i skrånende terreng er det ikke til å stikke under stol at det har vært ekstrem risiko med tanke på HMS. Vi har hatt gravemaskiner på heltid som bare har gravd oppstillingsplasser for lifter, og veiene er så bratte at vi har tauet opp lastebilene med hjullaster, forteller Erlend Nicolaisen.Alt er fundamentert 15 meter dypt, ned til fjellet. For å få proffløypen bratt nok, måtte det skytes ti meter ned på enkelte steder, og en bekk som går under bygget, er lagt i rør. Siden bygget skal se ut som en isbre, så var det snakk om å la den gå oppe på taket – men fare for is og til og med kjøving gjør at det ikke er noen god løsning.Men uansett:– Dette er et spennende prosjekt å være med på, og det viser hvor langt CO₂ er kommet som kuldemedium, sier Øyvind Lindkjenn og Hanna Risnes.