VARME
70 prosent billigere med grunnvann til varme
NORDKISA: Lageret unngikk en mil med borehull. – Åpen grunnvarme gir lavere investeringer og færre borehull, sier hydrogeolog Lars Aaberg Stenvik.
Grunnvannet er ikke noen konkurrent til bergvarme.
– Åpent og lukket grunnvarmesystem er mest gunstige ved forskjellige geologiske betingelser. Så det er ikke meningen å prøve å stjele noe fra den lukkede grunnvarmebransjen, men heller å se at det finnes flere muligheter for å bruke grunnvarme, sier Stenvik.
Han er hydrogeolog hos Norconsult i Sandvika. På årets bærekraftsuke i regi av nettopp Norconsult tok han for seg grunnvann til varme og kjøling.
Stabil temperatur
– Geotermisk energi er ikke så gunstig i Norge, fordi vi må relativt dypt ned for å finne høye temperaturer. Derimot er det veldig gunstig å utnytte grunnvarme. Det omfatter jord, berg eller grunnvann og kan være varmekilde eller kjølekilde for bygninger, infrastruktur og industri, sier han.
Åpne brønner bruker grunnvannet som varme- og kjølemedium. Det pumpes opp i en produksjonsbrønn, ledes gjennom en varmeveksler og videre tilbake til grunnvannsmagasinet som det kom fra.
Stenvik sammenligner grunnvannet med lufttemperaturen.
– Grunnvannstemperaturen holder seg relativt stabil. Hvis vi bruker grunnvannet som varmekilde, så får vi veldig gode driftsvilkår for varmepumpen. I tillegg vil grunnvannet være varmere enn lufttemperaturen om vinteren, når vi faktisk trenger varme, slik at varmepumpen ikke trenger å jobbe like hardt om vinteren, forklarer han.
Billig kjøling
– Og omvendt: Om sommeren vil grunnvannet være kaldere enn luften. Da kan vi til og med bruke grunnvannet til frikjøling. Vi kan regne med rundt 70 prosent reduserte kostnader sammenlignet med elektrisk oppvarming. Besparelsene blir enda større når vi bruker grunnvannet til kjøling, sier Lars Aaberg Stenvik.
– I tillegg er grunnvannet en lokal, fornybar energikilde med liten miljøpåvirkning. Dette er et kinderegg, mener han.
Grunnvannet passer ikke å bruke over hele Norge. Det bør holde minst fire grader, slik at det går an å ta ut opptil tre grader og lede det tilbake uten fare for at det fryser. I tillegg skal bergartene være riktige. Det er de for eksempel i Oslofeltet mellom Larvik og Brumunddal.
300 kilowatt
Eksempelet som Stenvik trekker frem, ligger på Romerike: Sentrallageret til XXL på Nordkisa.
– Her ble det etablert et åpent grunnvarmesystem i løsmasser i de samme grunnvannsmagasinene som Oslo Lufthavn ligger på toppen av, forteller han.
Anlegget startet opp i januar.
– Det er en brønnpark med fire pumpebrønner, to infiltrasjonsbrønner og tre sandfang med infiltrasjonsgrøfter, forteller han. Brønnene er rundt 25 meter dype.
– Kapasiteten tilsvarer rundt 300 kilowatt. Det vil si at det går an å få ut ganske mye varme av disse seks brønnene, sier han.
Her ble det valgt flere grunne brønner i stedet for noen få dype for å få pumpet opp vann med minst mulig jern i seg. Jern og oksygen kan tette igjen filtrene.
Dyrere i drift
– For å dekke den samme varmeleveransen med et lukket grunnvarmesystem, hadde vi trengt 30 til 60 borehull på 250 meter hver. Det sier seg selv at det hadde ført til en mye større investeringskostnad. Særlig når det er tykt løsmassedekke, som det er på Gardermoen, ettersom boring i løsmasser er rundt fire ganger dyrere enn boring i fjell, sier Stenvik.
Et lukket system ville sannsynligvis kostet mindre å drifte og vedlikeholde, men ikke så mye mindre at det oppveier de store investeringskostnadene.
– Et åpent grunnvarmesystem krever tverrfaglig kompetanse, både under design, bygging og drift. Det tilsier at dette er et konkurransefortrinn for store, tverrfaglige rådgivende ingeniørfirmaer, mener Lars Aaberg Stenvik.
