Sparer fire millioner i året med bergvarme

Prestestien borettslag i Bergen er med sine 655 leiligheter landets tredje største borettslag. Oppvarming av leilighetene og av varmtvannet har til nå blitt gjort med gass og elektrisitet, men nå er gassen byttet ut med miljøvennlig bergvarme.

– Dimensjonene i dette prosjektet er ganske imponerende. Vi har boret 130 energibrønner, hver med en dybde på 200 meter. Det gir en samlet boredybde på 26 kilometer. Dette er det største bergvarmeprosjektet i Bergen og et av de største i landet, sier prosjektleder hos Thunestvedt, Ronny Kvamme.

Sparer penger

Prosjektet ble startet i begynnelsen av februar 2018 og ferdigstilt i sommer. Bakgrunnen var at det gamle gassdrevne anlegget ganske enkelt begynte å bli modent for utskifting.
– Vi brukte ganske mye penger både på gass og vedlikehold. Det gamle anlegget havarerte rett som det var, noe som resulterte i at beboere til tider var uten både varme og varmtvann. På det verste hadde vi årlige driftskostnader på rundt seks millioner kroner, sier borettslagsleder i Prestestien borettslag, Bjørn Wisnes.

De begynte derfor å sjekke hvilke muligheter de hadde og bergvarme seilte opp som et hett alternativ.
– Vi ønsker å være et bærekraftig borettslag og da var ikke gass lenger et godt alternativ. Bergvarme er derimot helt utslippsfritt, samtidig som det ville gi oss er mye mer driftssikkert anlegg. Investeringen seilte derfor lett gjennom hos beboerne i borettslaget, sier Wisnes.

Thunestvedt ble hyret inn og etter cirka to år med boring og montering stod anlegget i sommer ferdig.
– De direkte kostnadene ved å drifte det nye anlegget er på mellom 1,5 og 2 millioner kroner, altså under en tredel av det det gamle anlegget kostet oss. Vi sparer dermed rundt fire millioner kroner i året, noe som gjør at vi ikke trenger å øke felleskostnadene, selv om hele anlegget er lånefinansiert, Wisnes.

16 lokale energisentraler

Ronny Kvamme i Thunestvedt forteller at anlegget, i tillegg til de 130 brønnene, består av 16 lokale energisentraler, omtrent én i hver blokk. For at anlegget skal produsere energi har kollektorer med sirkulerende væske blitt satt ned i grunnen. Disse henter opp energi fra en dybde på 200 meter. Denne energien bruker varmepumpene til å varme opp radiatorene i leilighetene og produsere tappevann for beboerne. Det er også gravd grøfter for fremføring av strøm fra El-sentralen ved fyrhuset, til strømforsyning til varmepumpene i alle blokker.

Totalt er det lagt ned seks kilometer med tilførselskabel i prosjektet.
– Brønnene har en forventet levetid på 150 år. Når den tid kommer vil det overraske meg stort om det ikke er kommet opp ny teknologi som gjør at anlegget er modent for utskifting, sier Kvamme.

I nåtiden er de imidlertid klar for å sette i gang byggetrinn to av prosjektet. Alle radiatorene i leilighetene skal byttes ut med mer effektive viftekonvektorer.
– Disse har mange fordeler, men for det første dekker de et mye større areal enn de gamle radiatorene. Det betyr at de får varmet opp et større område. I tillegg kan vi ta ned temperaturen på vannet, noe som gjør at vi sparer enda mer energi. I og med at de varmer opp et større areal blir det også mindre behov for ekstra varmeovner i leilighetene. Samlet vil viftekonvektorene trolig bidra til at borettslaget sparer enda mer penger, sier Kvamme.

Vinn-vinn på alle måter

Anlegget stod altså ferdig på sensommeren i år. Det betyr at borettslagets 2500 beboere kan gå vinteren trygt i møte, vel vitende om at leilighetene vil holdes varme uten noen form for Co2-utslipp.
– Erfaringene så langt er veldig gode. Vi har et driftssikkert anlegg som vi vet fungerer, samtidig som vi sparer penger og vet at Co2-utslippet er lik null. Det er vinn-vinn på alle måter, sier Wisnes.