Har boret for grunt i mange år

Nå er bransjeveteranen salgssjef i Simien. Han varsler mer permafrost i borehullene i nærmeste fremtid, med mindre det gjøres noe.

LES OGSÅ

Tiner dypfryste energibrønner

– Vi fikset opp i en brønnpark der det var minus ti grader. Det er ganske lite kompetanse på dette i Norge, så jeg måtte bevege meg til Danmark og enda mer til Sverige, forteller han og forklarer hva som er grunnen til dypfryste energibrønner:

– Vi har tradisjonelt boret litt for grunt i mange år!

Eksempelet hans kommer fra et norsk borettslag. 

– Det skulle vært boret 17 brønner à 200 meter. Så ble de boret for korte fordi selskapet som boret, ikke kom lenger. Så ble det satt inn samme størrelsen på varmepumpen som planlagt. Etter ti år var parken nede i minus ti grader. Det ville tatt ti år å få tint den opp igjen, så vi boret rett og slett en ny brønnpark, forteller han.

Nye varmepumper trenger mer

Men permafrosten i borehullene kommer også der det er boret etter planen. 

– Gamle varmepumper er litt mindre effektive enn nye. Når de nye er mer effektive, bruker de mindre strøm og mer av bakken. Hvis du har en 20 år gammel varmepumpe og kjøper en ny med omtrent samme effekt, da drar den mer fra bakken. Det kan gå galt til slutt, konstaterer Knudsen.

Han forklarer at selve brønnen ikke egentlig fryser, for spriten som går der, tåler vesentlig lavere temperatur. 

– Problemet er at jo kaldere det blir, jo mindre effekt oppnår varmepumpen, og jo dårligere besparelse blir det, sier han. 

For hver grad lavere temperatur synker besparelsen som varmepumpen gir, med tre–fire prosent.

Synkehull

LES OGSÅ

Varme fra bakken uten å bore

I tillegg blir det problemer rundt brønnen på grunn av frost:

– Over fjellet er det gjerne noen meter med jord og grus. Det fryser og tiner og fryser og tiner. Til slutt minker massen og kan kollapse slik at det blir synkehull rundt brønnen, beskriver Knudsen. 

– Hvis dette skjer på en parkeringsplass med asfalt, så får du ofte farlige hull.

– Konklusjonen er at du må bore rikelig. Det er ikke der du skal spare pengene, sier han.

Generasjonsskifte

Problemet er på vei til å bli større:

– Vi er i et generasjonsskifte. Varmepumpene som er begynt å bli ti til tjue år gamle, skal byttes. Derfor kommer denne problemstillingen fremover, og den har kommet til en viss grad på noen plasser. Vi har vært for optimistiske på hva en brønn kan gi per meter, sier Knudsen.

Han peker på at tommelfingerreglene er justert ned. 

– Asplan Viak anbefaler rundt 80 kilowattimer per år per meter aktiv brønn. Tidligere regnet vi gjerne fra 100 til 150. Noen ganger stemmer det, hvor det er masse vann og god ledeevne på fjellet, men det vet vi ikke så godt, sier han.

Hybridpanel

LES OGSÅ

Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar

Knut Olav Knudsen mener det er en fornuftig løsning å bruke en kombinert solfanger og solcelle i kombinasjon med bergvarmen. 

– Den kalde temperaturen du har nede i bakken, kan du sende gjennom panelet og få avkjølt solcellene samtidig som solfangeren gjør at du får varmet brønnen. Da kan du redde inn igjen en brønn som er litt underdimensjonert, sier han.

Marcus Kanewoff, som er sjef for Dualsun Nordic, regner med at det blir et stort marked for å lade opp igjen gamle borehull. 

– Det finnes cirka 70.000 borehull til bolig-bergvarmepumper i Norge, sier han.

– Vi har lansert en ferdig pakke for å dokke hybridpaneler mot borehull. Dessuten har vi en brosjyre og ferdig salgsmateriell som bransjen kan bruke ut mot kundene sine, sier Kanewoff.