Slik blir nye Norsk havteknologisenter på Tyholt i Trondheim. Energisentralen blir etablert i «tankhodet» foran til venstre. Bassengbygget er bakerst og langsetter.Statsbygg
ENERGI OG MILJØ
60 brønner gir nytt liv til havforskning i Trondheim
Norsk havteknologisenter skal bore 60 brønner som er 300 meter dype for å hente varme og kjøling til sitt nye senter på Tyholt i Trondheim.
– Vi skal installere fire varmepumper som benytter et naturlig kuldemedium, i dette tilfellet propan. Hver enkelt varmepumpe skal ha to kompressorer og to kuldemediekretser. Samlet effekt fra kjølemaskinene blir om lag 800 kilowatt. I varmemodus blir det om lag 1.000 kilowatt, sier prosjektleder prosjektering Oddbjørn Alnes i Statsbygg.
– Kombinert med fjernvarme vil varmeanlegget ha en maksimal effekt fra energisentralen på om lag 1.300 kW, legger han til.
Når varmepumpene utnytter energien fra brønnene i fyringssesongen vil det gi en COP-faktor på 3,5.
– Det vil si at vi får igjen 3,5 kilowatt energi for hver kilowatt vi tilfører varmepumpene, sier han.
– Ved å bore energibrønner, får vi en god fornybar og bærekraftig energikilde, sier Synnøve Kogstad som er prosjektleder for gjennomføring av energisentralen.
– Brønnparkens dimensjonerte levetid er 50 år. Når vi produserer energi lokalt, blir vi mindre sårbare for svingninger i energipriser og mindre avhengige av andre energikilder. Vi får sikrere energiforsyning, sier Kogstad.
Åtte av de 60 brønnene er boret.
BORING: Her bores én av 60 planlagte energibrønner på byggetomta for Professor Mørchs hus, på området til Norsk havteknologisenter.Statsbygg
Norsk havteknologisenter skal ifølge Statsbygg bli et av verdens mest avanserte anlegg for forskning og utdanning innen marin teknikk, med fasiliteter og lokaler i verdensklasse.
En viktig del av senteret blir et nytt bassengbygg bestående av et havbasseng og sjøgangsbasseng, som til sammen skal romme 100.000 kubikkmeter med vann. Utstyret som skal brukes i bassengbygget er spesielt. Noe av det mest spesielle er pumpeanlegget.
– Vi skal montere et pumpeanlegg med til sammen 96 pumper nedsenket i vannet, med tanke på forskning, sier fagansvarlig Vidar Syrstad og prosjektleder Thomas Stenvoll i Statsbygg.
Havbassenget blir firkantet. Pumpene skal monteres i grupper i returkanaler på hver sin side av bassenget. Disse pumpene skal styre vann i ulike dybder, slik at det for eksempel kan bli en høy hastighet høyt i bassenget, en middels høy hastighet midt i bassenget og lav hastighet lavt i bassenget.
– Med dette pumpeanlegget skal vi kunne pumpe vannet opptil en halv meter per sekund over hele bassenget.
Bassengbygget til Norsk havteknologisenter blir 26.000 kvadratmeter stort.
Milliarder
Det nye Norsk havteknologisenter blir totalt om lag 45.000 kvadratmeter, og skal erstatte tidligere marinteknisk senter som er revet. NTNU og Sintef skal bruke senteret til forskning, undervisning og uttesting av teknologi for havnæringene. Senteret får 300 ansatte og 500 studenter.
Havteknologisenteret har en budsjettramme på om lag 10,5 milliarder kroner. Byggearbeidene er godt i gang. Alt skal etter planen stå ferdig i 2028.
