ENERGI OG MILJØ
Lettere produkter som lever lenger
RUSELØKKA: Slankere produkter som lever lenger. Det er løsningen for å kutte klimafotavtrykket. – Vi kan gjøre det, og vi jobber med det, forteller Sturla Ingebrigtsen.
Trox Auranor har sett tydelig hva som skal til for å gjøre produktene sine mer klimasnille:
– Det å slanke produktene gir ekstremt god effekt. Det jobber vi med. Hvordan kan vi gjøre produktene mindre og lettere for å dra ned CO₂-fotavtrykket? spør forsknings- og utviklingssjef Sturla Ingebrigtsen.
Levetid og sortering
Det andre som må til, er produkter som lever lenger.
– Kan vi designe produkter med forlenget levetid? Ja, det jobber vi med. Vi viste det så vidt under VVS-dagene. Vi bygger fleksibilitet inn i produktet, forklarer han.
I tillegg jobber Trox Auranor med å gjøre det enklere å kildesortere produktene.
Produsenten har lært mye av miljødeklarasjoner:
EPD-kritikk
– EPD har gitt oss innsikt. Hvilket materiale gir stor belastning, og hva gir mindre? Vi ser at hvis vi reduserer vekten, blir CO₂-fotavtrykket mindre, sier Ingebrigtsen.
Samtidig kritiserer han EPD-reglene og håper at det kommer inn en europeisk standard. Noen ganger går det an å vinne eller tape på et produkt bare fordi det er laget i et annet land med annet regelverk.
– I tillegg legges det inn 300 kilometers kjøreavstand fra fabrikk til byggeplass, selv om produksjonen ligger i utlandet. Regelverket som en EPD er laget på, er et problem. Jeg håper vi får en EN-standard slik at vi får mulighet til å sammenligne likt mot likt, sier han.
Gir til ombruk
Trox Auranor er også i gang med å finne plassen sin i ombruksstrømmen. Produkter med små skader, returvarer og andre ting som leverandøren ikke kan selge selv, blir donert til Ombygg. Neste skritt er å lage en ny og forenklet dokumentasjon på ombruksvarer slik at byggherren kan føle seg trygg på å installere brukte produkter.
På inneklima-, energi- og ventilasjonskonferansen i Oslo torsdag stilte Sturla Ingebrigtsen også spørsmålet om hvem som skal sitte med risikoen for de elektriske komponentene.
– Vi har ikke detaljkunnskapen om hva som er inne i aktuatoren; det er det leverandøren vår som har. Dette er en problemstilling som vi må prøve å løse i fellesskap, sier han uten å ha noen løsning ennå.
– Det er ingen tvil om at vi må øke ombruken. Det er galskap at vi kaster godt brukbare produkter den ene veien og drar inn nye produkter den andre veien, sier Ingebrigtsen.
Inneklima i direktiv
Han minner om at inneklima er mer enn temperatur og CO₂, og peker på at det nye bygningsenergidirektivet fra EU har satt inn krav til inneklima.
– De er bekymret for at vi jakter muligheten for å dra ned fotavtrykk uten at inneklima blir ivaretatt. Luftmengdene som står der, passer perfekt med tekniske krav i Norge, sier han.
Da er det snakk om 2024-direktivet. Vinterens politiske drama i Norge har dreid seg om 2018-direktivet – som allerede er utdatert i resten av Europa.
– Mekanisk ventilasjon sikrer oss muskler til å få et godt inneklima. Men det er rart at vi ikke har kikket mer på fortrengningsventilasjon. Vi kan gå ned på luftmengden og få samme kvalitet, men det krever at vi gjør byggene annerledes, sier Sturla Ingebrigtsen.
