KOMMENTAR
Jovisst, leverandørene kan og vil levere Grønn VVS
Thor-Jostein Egeland reiste spørsmål om hvordan Grønn VVS kan bli attraktivt å satse på for flere, også leverandørene. Jeg tror det er attraktivt allerede, men bestillerne må lokkes mer ut på banen.
For en fabrikk med moderne maskiner er det ikke så mange investeringer som skal til for å kunne oppgradere gamle produkter. Det er heller ikke behov for omstilling av forretningsmodeller – vi gjør dette allerede. Kvalitetskravene kan løses; alt kan løftes til 100 prosent hvis ikke kostnader er en issue.
Problemet er at det ikke bestilles. Byggeiere er som de fleste andre; de ønsker nye ting og vurderer kost-nytte. Og de mangler insentiver.
Todelt produktmarked
Grovt sett kan vi dele produktmarkedet i to; produkter som lagerføres og legges på hylla, og produkter som produseres på bestilling etter spesifikasjon. Ventilasjonsaggregater faller inn under sistnevnte kategori, og jeg mener denne er enklest.
For det er ingen problem for leverandørene å pimpe opp gamle produkter som er sendt tilbake til fabrikken, eller å gjøre omfattende oppgraderinger ute på stedet. Det gjøres allerede.
Noen ganger mener installatøren at det er raskere og billigere enn å bytte ut med nytt, andre ganger er det drevet av byggeierens bærekraftsmål eller ønske om å tilby et bygg med høyere energikarakter til bevisste leiekunder. Uansett begrunnelse vil oppgradering til mer effektive vekslere, spjeld og vifter, samt bedre styringsmuligheter, gi store besparelser i driftsfasen og levetidsforlengelser. Alle skjønner også at gjenbruk er smart fra et EPD-perspektiv. Leverandørene kan levere det. Noen av oss har til og med egne fabrikker i Norge. Etter en full oppgradering vil de fleste leverandørene kunne gi samme reklamasjonsbetingelser som for nye produkter.
Hyllevarene er trolig mer krevende. Dette er logistikkfolkets domene, og her er jeg ingen ekspert. Men jeg skjønner at det er krevende å binde kapital og holde tilstrekkelig lager av brukte produkter når omløpshastighet er den fremste KPI-en.
Bærekraft som hard valuta
Felles for begge, og som det skrives, forventer nok markedet at brukte produkter skal være billigere enn nye. Det er en utfordring. Men kanskje vil dette endres fremover når bærekraftperspektivet blir en «hardere valuta». Det finnes allerede selskaper med tydelige krav til hvilke bygg de vil leie kontorer i. Blir det på et tidspunkt omvendt – at bygg med brukte produkter har høyere markedsverdi fordi de bidrar til andre poster i selskapsregnskapet?
I så fall er det greit å huske at det ikke alltid er billigere å oppgradere enn å bytte ut med nytt. Det tar tid og koster å heise ut digre produkter, transportere, tilpasse spesialdeler og kable om. Vi må tenke på dette som skreddersøm – det er mer arbeidskrevende å få sydd en dress av en skredder enn å kjøpe en masseprodusert. Men finnes det betalingsvilje, finnes det kapasitet. Maskinpark og kompetanse har vi allerede. Mye har fellestrekk med det vi gjør under produktutviklingsfasen.
Manglende insentiver
Lønnsomhet er avgjørende i alle bransjer, og det er helt greit. Det motsatte ville vært en bransje uten ressurser til videreutvikling og lav attraktivitet. Vi kan ikke gjøre grønn økonomi til en utgift. Vi må tjene penger på det i hele verdikjeden hvis det ikke skal bli en aktivitet for de få idealistene med store lommer.
Hvis ikke byggherrene selv ser oppsiden med bygg med brukte produkter, kommer vi ingen vei.
Alle må erkjenne at skreddersøm koster mer. I dag ligger den største utfordringen i at markedet ikke finnes. Det er for få på bestillersiden, litt på samme måte som elbilmarkedet før det ble politisk styrt. Markedet kan drives frem via ønsker fra de som eier og betaler for byggene, men sannsynligvis mest via krav og insentiver.
Grønn VVS har gjort et godt grunnarbeid. Jeg har stor tro på at leverandørene vil løse sin del hvis markedet finnes. Potensialet er stort.
