ARBEIDSLIV
Teknologiaktørenes trådløse redningsmann
Lenge var trådløs teknologi og sensorer mest gøy, uten veldig stor praktisk bruksverdi. Det har definitivt endret seg de siste årene.
– Det har skjedd mye, men vi har fortsatt bare sett begynnelsen, sier Lars-Tore Skiftesvik i selskapet RF Link.
Signalene må være robuste
Skiftesvik er utdannet partikkelfysiker, men har i over 20 år jobbet med utviklingen av trådløs teknologi. Han begynte karrieren i Nera Networks, et bergensk teknologieventyr som i 2011 ble kjøpt av det israelske selskapet Ceragon. Han er også én av gründerne og eierne av det bergenske teknologiselskapet, Disruptive Technologies. Selskapet ble blant annet kjent for utviklingen av verdens minste trådløse sensor.
Nå jobber Skiftesvik for seg selv om konsulent, og mye av tiden bruker han altså på å gjøre trådløs teknologi både funksjonell og robust. Han er på mange måter teknologiaktørenes trådløse redningsmann.
– Min jobb handler kort fortalt om å få de trådløse signalene fra ulike produkter til å fungere og at de er robuste, sier Skiftesvik.
Enorme muligheter
Trådløse sensorer brukes i dag til alt fra å måle tilstedeværelse til å hente data om inneklima, Co2-nivå, temperatur og energibruk. Men de kan også brukes til å styre byggene.
– Noen år frem i tid tror jeg slike sensorer vil brukes til mye, mye mer. Tenk bare hva det vil ha å si for vaktmesteren som kan ha en trådløs sporingsbrikke på verktøyet sitt. Gjenglemt verktøy vil da være historie, sier Skiftesvik.
Han mener også at sensorer kan bidra til å revolusjonere vedlikeholdet av bygg. I stedet for at tekniske installasjoner blir vedlikehold basert på et årlig vedlikeholdshjul, så kan sensorene si noe om faktisk slitasje.
– Vedlikeholdet kan dermed gjøres når en del begynner å bli slitt, når noe er så skittent at det er på tide å rengjøres eller når sensoren varsler om en feil i et teknisk anlegg, sier han.
Dataene må tas vare på
Mulighetene er altså enorme, men trådløse teknologi og sensorer har også en del begrensninger som man må være klar over. Det er disse signal-barrierene Skiftesvik først og fremst jobber for å løse.
– Det er avgjørende at sensorene har en rekkevidde som er tilstrekkelig, samtidig som de ikke lager støy eller forstyrrer andre trådløse produkter, sier han.
Han sammenligner utfordringene til sensorene med de utfordringene vi som mennesker har når vi forsøker å kommunisere med andre. Er det ansikt til ansikt mellom to personer så er det som regel uproblematisk. Er det på en fest med høy musikk og mange som kjemper om oppmerksomheten, så er det straks mye verre.
– Å lage en god, robust, link mellom sensor og mottaker-huben, som sørger for at dataene kommer frem og ikke minst at de blir godt ivaretatt, er det jeg jobber med, sier Skiftesvik.
Mye som påvirker
Mange trådløse teknologiske duppeditter på ett sted, hvor alle kjemper om oppmerksomheten, er altså et problem. Det samme er betongvegger og metall.
– Betong demper signalene, mens metall forstyrrer og stjeler dem. I et teknisk anlegg, som typisk er i en kjeller hvor det både er mye betong og mye metall, er dette derfor faktorer som man må ta høyde for, sier han.
Også rom hvor det er mange mennesker kan være et problem.
– Mange mennesker er som en bøtte med skittent vann, det demper og dreper signalene. Andre utfordringer er ombygginger, hvor vegger blir flyttet på. Alt dette er faktorer som påvirker signalene og som man må være klar over, sier Skiftesvik.
Løsningene på problemene er forskjellige. I et teknisk rom kan det for eksempel være å sette huben som mottar de trådløse signalene og frakter de videre til skyen, i det samme rommet, slik at avstanden de skal sendes er kort. I andre tilfeller må sensorene stilles inn slik at de snakker tydeligere.
– Avstand er avgjørende. Det samme er styrken på signalene, men samtidig går økt signalstyrke ut over batteritiden til sensorene. Det er hele tiden en avveining, sier han.
Står ikke tilbake for kablet
Skiftesvik har altså jobbet med utviklingen av trådløs teknologi i 20 år. Han har vært med på hele reisen og kjenner både teknologiens styrker og svakheter.
– For fem år siden tok teknologien mange store steg og den begynte virkelig å bli robust. I dag leverer trådløse sensorer like gode og stabile data som kablede sensorer. Det er derfor ikke lenger noen gode grunner til å velge kablet foran trådløst, avslutter han.
