VA
Overvåker og finner vannlekkasjene
TØNSBERG: Soner, nattlogging og trykkovervåkning hjelper til med å finne lekkasjene. Nå forsvinner 18 prosent av drikkevannet i Tønsberg, men lekkasjetapet skal ned på 12,5 prosent.
30 prosent av drikkevannet kommer aldri frem til brukerne. Myndighetene har ikke gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann, skrev Riksrevisjonen nylig i en pressemelding.
Dårlig pengebruk
– Det å levere 30–40 prosent av vannet ut i bakken, er ikke faglig fornuftig og ikke fornuftig bruk av penger, slår Øyvind Myhre fast.
Myhre er virksomhetsleder for teknisk drift i Tønsberg, en av kommunene som har bedre tall å vise til.
– De siste fem årene har vi ligget mellom 16 og 20 prosent. Vi rapporterte for 2022 nå nettopp, og da var andelen 18,3 prosent, forteller Myhre.
Den ferske hovedplanen for vann og avløp fastslår at lekkasjene skal ned til 12,5 prosent.
Øyvind Myhre har arbeidet i Tønsberg kommune i 23 år og kom til lederjobben fra vann- og avløpssiden av avdelingen, så han har lang erfaring med å arbeide mot vannlekkasjer.
– Det er et samfunnsansvar. Vi skal ikke somle bort de vannkildene vi har. Vi bruker masse penger på rensing, og da er det for galt at vannet skal gå ut i bakken, sier han.
Overvåker
Noe av det som har skaffet Tønsberg mindre lekkasjer enn landsgjennomsnittet, er logging og overvåking, tror virksomhetslederen.
– Det vi har gjort, er å bygge opp ledningsnettet i små soner. Så har vi målere som måler forbruket i hver sone. Om dagen går forbruket veldig opp og ned, men vi logger det også om natten, når det burde være stabilt. Hvis vi ser at nattforbruket øker, er det grunn til å anta at her er det ett eller annet på gang, forklarer han.
Tønsberg har drøye 56.000 innbyggere og er delt inn i 25 soner. Det betyr at sonene er for store til å finne ut nøyaktig hvor det lekker. Løsningen er å dele opp den sonen det lekker i, kjøre inn vann til deler av den fra en annen sone, og så endre videre frem til det er tydelig hvor problemet ligger.
Trykkfall
– I tillegg overvåker vi trykket. Hvis vi får trykkfall, går det en alarm, forteller Myhre.
Da han begynte i kommunen, måtte folk manuelt ned i kummen og lese av trykkmålerne; nå kommer alt inn til en pc på kontoret og til telefonen eller nettbrettet til dem som trenger å følge med.
– Dessuten samarbeider vi tett med Vestfold Vann, som har masse kompetanse og utstyr. De kjenner nettet vårt og vet hvor skoen trykker, sier Myhre. Vestfold Vann er vannforsyningsselskapet som Tønsberg eier sammen med Sandefjord, Færder, Horten og Holmestrand kommuner.
Private lekkasjer
Mange av lekkasjene er på de private stikkledningene rundt i kommunen. De lekkasjene er det ofte Vestfold Vann som finner. Selv om dimensjonene er mindre, kan det gå mye vann i stikkledningene, også. Da er det viktig å gi pålegg og følge opp at jobben blir gjort, ifølge Myhre.
– Vi er klare på at når vi har en lekkasje, skal den tas fort. Når vi har kartlagt den, er fokus å få utbedret den så fort som mulig, sier han.
Det er likevel ikke nok bare å løpe rundt og tette lekkasjer, understreker Øyvind Myhre:
– Vi jobber masse med å skifte ut ledninger som vi vet vi har utfordringer med. For 20 år siden hadde vi veldig mye galvanisert stål i Tønsberg. Det har sin levetid, og når den levetiden har gått, blir det plutselig mye lekkasje. Nå har vi jobbet i en 20-årsperiode med å fjerne dette og investert mye penger, sier han.
Det må til: I januar kunne du lese på nemitek.no hvordan vannledningene ikke er fornyet før om 150 år hvis dagens investeringstakt fortsetter.
