I DRIKKEVANNET: Slik kan det se ut i sprinklerrørene. Når tilbakestrømningsbeskyttelsen ikke er god nok, kan dette strømme tilbake i drikkevannet.
I DRIKKEVANNET: Slik kan det se ut i sprinklerrørene. Når tilbakestrømningsbeskyttelsen ikke er god nok, kan dette strømme tilbake i drikkevannet.

92 prosent mangler beskyttelse mot smittefarlig drikkevann

Bakterier og gift kan havne i drikkevannet fordi bransjen kan for lite. Mer enn ni av ti som kontrolleres, mangler skikkelig tilbakestrømningsbeskyttelse.

Published   Last updated

Både Oslo og Bærum stilte med ekspertene fra vann- og avløpsetatene da Nemitek i Oslo holdt frokostmøte om tilbakestrømningsbeskyttelse. – Kunnskapen om væskekategorier og sikringstiltak er liten, konstaterer Petra-Kristine Johannessen i Oslo kommune og Stein Karlsen i Bærum kommune.

Helt ubeskyttet

Det er kunnskapen det står på, ikke viljen:

LÆREMESTERNE: De har mye å lære bort om tilbakestrømningsbeskyttelse, og ser at mange mangler kunnskap – Jan-Erling Thun (til venstre) hos Norconsult, Petra-Kristine Johannessen i vann- og avløpsetaten i Oslo og Stein Karlsen i vann og avløp i Bærum kommune.
LÆREMESTERNE: De har mye å lære bort om tilbakestrømningsbeskyttelse, og ser at mange mangler kunnskap – Jan-Erling Thun (til venstre) hos Norconsult, Petra-Kristine Johannessen i vann- og avløpsetaten i Oslo og Stein Karlsen i vann og avløp i Bærum kommune.

– Alle vi møter på tilsyn, er interesserte i å lære og tar oss vel imot. De aller fleste er positive til å rette opp avvik og anmerkninger, understreker Johannessen. På 84 tilsyn i fjor viste det seg at 81 prosent ikke hadde installert tilbakestrømningsbeskyttelse i det hele tatt. 11 prosent hadde ikke tilstrekkelig beskyttelse, mens bare åtte prosent hadde alt på stell.

Tilbakestrømningen kan oppstå på to måter, forklarer Petra-Kristine Johannessen: Trykkfall på kommunens nett på grunn av ledningsbrudd eller annet som gir lavere trykk enn vanlig. Da kan vann bli suget tilbake fra abonnenten til vannledningsnettet. Det andre alternativet er interne installasjoner som har høyere trykk enn trykket på det offentlige ledningsnettet. Høytrykksspyler er et eksempel.

Også sprinkler

– Kravene om å sikre det kommunale drikkevannsnettet mot tilbakestrømning av urene væsker, stoffer og gasser, gjelder alle tilknytninger og abonnenter – også sprinkler, understreker Stein Karlsen.

Han peker på at en oversettelsesfeil gjør at de internasjonale kravene i realiteten er enda mer omfattende: På norsk handler standarden – NS-EN 1717, under «Omfang» – om å hindre forurensning av drikkevann i bygninger. På originalspråket engelsk snakkes det om «premises». Slik Karlsen ser det, betyr det at blant annet idrettsanlegg også må sikres på samme måte.

Ikke bare nybygg

Både Oslo og Bærum kommuner gir pålegg også til eksisterende bygninger. – Da må byggeieren engasjere et firma til å se på det. Er det mulig å beskytte uten å ødelegge funksjonen til sprinkleranlegget, så skal det gjøres. Hvis ikke, må det dokumenteres hvorfor det ikke kan settes inn, forteller Karlsen.

I den sammenhengen spiller ikke prisen noen rolle. Det eneste som kan gi unntak, er at det er en teknisk komplikasjon.

– Vi vet det er dyrt. Men hvis vi må spyle og desinfisere hele ledningsnettet i Fornebu-området, for eksempel, blir 300 000 som en dråpe i havet, sier Karlsen.

VAV-veiledningen i Oslo plasserer sprinkler i væskekategori 4 (se egen faktaboks om kategorier og krav). Bærum har 4 for sprinkler med tilsetningsstoffer og 3 for sprinkler uten tilsetningsstoffer. En rekke andre kommuner plasserer sprinkleren i væskekategori 2. Væsker som kan inneholde bakterier, skal være i kategori 4, og det kan den i sprinkleranlegg, peker Karlsen på. Det slurves flere steder enn bare med sprinkler:

– Vi har vært på et gartneri hvor de hadde en 200 liters tønne med gift koblet rett på drikkevannet, og ingen tilbakeslagssikring.

Ved hovedinntaket

Jan-Erling Thun, som er fagsjef for sprinkler hos Norconsult, forklarer at tilbakestrømningsbeskyttelsen skal installeres ved hovedinntaket, rett etter innvendig hovedstoppekran og før første avstikker. Tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg skal være for væskekategori 4. Og det er huseier som er ansvarlig for at utstyret blir kontrollert og vedlikeholdt minst én gang i året.

Samtidig er det variasjoner: – Veldig mange kommuner tillater væskekategori 2-ventil på vanninnlegg til sprinkleranlegg, og det finnes kommuner som ikke har stilt krav til tilbakestrømningsbeskyttelse, forteller Jan-Erling Thun.

Her er kategoriene:

Væsker inndeles i ulike væskekategorier ut fra hva slags forurensning de kan føre til hvis de strømmer tilbake til drikkevannet. Kravet til type sikring avhenger av væskekategorien.

  • Kategori 1: Rent drikkevann, direkte fra vannledningsnettet. Krever ingen sikring.
  • Kategori 2: Drikkevann som kan ha endret lukt, smak, utseende eller temperatur, men ikke utgjør noen helserisiko (vanlige sanitære installasjoner; brus- og kaffemaskiner). Minimumskrav: Kontrollerbar tilbakestrømningsbeskyttelse.
  • Kategori 3: Væske som utgjør en viss helserisiko fordi den kan inneholde skadelige kjemikalier (varme- og kjøleanlegg). Minimumskrav: Mekanisk avbryter, lavtrykksvakuumventil eller tilbakestrømningsbeskyttelse med ikke kontrollerbare trykksoner.
  • Kategori 4: Væske som utgjør en helserisiko fordi den kan inneholde stoffer som er giftige, kreftfremkallende, radioaktive eller mutagene (vaskeanlegg/vaskehaller som bruker kjemikalier, kjemisk industri, prosessindustri, sprinkleranlegg med og uten tilsetninger). Minimumskrav: Tilbakestrømningsbeskyttelse med kontrollerbare trykksoner.
  • Kategori 5: Væske som utgjør en helserisiko fordi den kan inneholde bakterier, virus eller parasitter (avløpsvann, sjøvann, svømmebasseng, vann til dyrehold, sykehus og sykehjem). Minimumskrav: Uinnskrenket luftgap eller luftgap med ikke-sirkulært overløp.