REGULERING: Dag Arne Husdal forteller at Longyearbyen kan spare energi mye enklere med å styre og optimalisere fremfor å bygge.

Fryser bakken med grønn energi

Longyearbyen skal lære verden å fryse bakken smartere med grønn energi for å bygge på permafrosten. Det er slutt på den tiden da Svalbard kunne bruke ubegrenset med energi.

Publisert

Egentlig er Dag Arne Husdal mest opptatt av å kutte i energibruken. Enøk-rådgiveren hos Longyearbyen lokalstyre har mye å hente på bedre styring og optimalisering i bygg. Idrettshallen har nettopp halvert energibruken, for eksempel – med nytt ventilasjonsanlegg, automatikk og bytte til LED-lys.

– Fra gammelt av var det rikelig med kull her, og CO₂-utslipp var det ikke så mye fokus på. Det var viktigere at anleggene fungerte godt og at de var robuste enn at de var så veldig energioptimale, sier Husdal.

Slik er det ikke lenger. Mer om det senere. Først skal vi høre litt om hvordan han skal bruke sollys til å fryse bakken.

Må pæle dypere

Det handler om den spesielle måten å fundamentere på Svalbard. Her er det ikke noe grunnfjell som bygningene kan forankres i. I stedet fundamenteres de med pæler ned til permafrosten. Det øverste laget tiner om sommeren. Da må det pæles dypt nok til at bygningen står støtt hele sommeren.

– Temperaturstigning og klimaendringer gjør at vi må pæle dypere. Det er veldig dyrt, og holdbarheten til trepæler er begrenset. Det blir mer vanlig å bruke stålpæler, som er enda dyrere, og det kan være vanskelig, forklarer Husdal.

Frostsåle

Den andre måten å fundamentere på, er med frostsåle.
– Både dette bygget og kulturhuset som det henger sammen med, står på frostsåle, forteller Husdal.

Han sitter på et møterom i Næringsbygget. Andre steder i Norge ville bygget vært kalt et rådhus. Men Longyearbyen er ikke en kommune rent formelt sett, selv om tettstedet i praksis drives ganske likt en hvilken som helst norsk småkommune.

FYRHUS: Seks fyrhus er reserve- og spisslastkapasitet for fjernvarmen i Longyearbyen.

Frostsålene er flater med kjølemaskiner som sørger for å holde varmen fra bygningen oppe over sålen og å holde bakken under sålen hardfrosset. Det uvanlige med akkurat disse anleggene er at de trenger mest energi akkurat når det er mest energi tilgjengelig. Dermed går det an å bruke solenergi til frostsålene.

Riktig årstid

– Ellers har vi ikke hatt så mye fokus på grønne energikilder ennå. Først og fremst fordi el-systemet og balansering av produksjon og forbruk er utfordrende nok fra før. Vi har også mange lavthengende frukter vi må plukke først, sier energiøkonomiseringsrådgiveren.

– Hovedmålet til eiendomsavdelingen er å optimalisere forbruket vårt. Men dersom energibehovet er i fase med for eksempel tilgang til solenergi, kan det være et smart tiltak for oss, sier han.

– Vi har størst energiforbruk til grunnkjøling om sommeren, når vi har rikelig med sol. Det er nærliggende og smart å prøve å utnytte dette når det er i fase, konstaterer han.

Måler

Samtidig mangler det målinger og kunnskap.
– I dag vet vi ingenting om den isklumpen som ligger under bygget. Anlegget er dimensjonert for å være rikelig, og vi dytter nok kulde ned. Men vi produserer kulde etter et tenkt behov, ikke et målt behov. Nå ønsker vi å måle hvor kaldt det er. Hvor dyp og hvor vid er isklumpen? spør Dag Arne Husdal.

– Det er veldig få andre sammenhenger der vi produserer uten å måle hva behovet er.

Derfor skal Longyearbyen lokalstyre bore seg ned og måle med termistorstrenger for å få bedre kontroll. Geoteknikk-professor Arne Instanes skal hjelpe til – han er ekspert nettopp på å fundamentere på permafrost.

– På taket har vi to tørrkjølevifter. De skal dytte overskuddsvarmen over tak når det ikke er behov for den, forklarer Husdal.

Overskuddsvarmen kan også lagres i et batteri eller som varmtvann til det blir behov for den. Når det er kaldt ute, kan de samme viftene brukes til å kjøle frostsålen gratis.

Tusenvis av steder

Prosjektet har fått støtte fra både Enova og EU. Grunnen er at dette er kunnskap som resten av verden trenger.

– Det er ikke bare vi i Longyearbyen som har utfordringer med permafrost og fundamentering. Dette gjelder 15 000 steder over hele verden, sier han. Russland og Canada har de desidert største områdene.

– Mange plasser rundt omkring i verden er «off grid». De går kanskje på diesel. Det er ikke alltid du har fjell, og det kan være langt ned til permafrost. Da er dette genialt. Her kan du bygge bygg hvor du vil, bare du har kontroll på stabiliteten i sålen. Vi skal lage et system som kan spres til Longyearbyen og over hele verden, fastslår Dag Arne Husdal.

Styrer aktivt

Parallelt med frostsåleprosjektet arbeider han jevnt og trutt for å spare energi i byggene. – Jeg jobber med å tette hullene i bøtta. Det er andre som jobber med hva vi skal fylle bøtta med. Så skal jeg tette de største hullene først, illustrerer han.

Eiendomsavdelingen har fått på plass energiledelse og energioppfølgingssystem.

– Vi gjør tiltak og prioriteringer ut fra oversikten som målinger og fakta gir. Så prioriterer vi først dem som gir raskest inntjening og flest kilowattimer per investert krone. Det er nesten alltid å få kontroll på forbrukerne i bygget først, gjennom styring og kontroll. Vår erfaring er at har du kontroll på energiforbrukerne i bygget, får du et bedre inneklima med økt kontroll, sier Husdal.

Ventilasjon og radiator styrt mot samme temperatur. Ventilasjon som frekvensstyres etter tilstedeværelsen og luftkvaliteten. Varmeanlegg som styres etter følt utetemperatur – det blåser mye på Svalbard. Og ikke minst LED-lys. Alt bidrar til at det spares både energi og penger. Enøk-rådgiveren sitter med en liste over åtte sentrale bygg. Med en investering på 15,7 millioner kan det spares 3,9 i året – og energi tilsvarende 250 boliger.

Powered by Labrador CMS