VENTILASJON
Dobbelt standard for ventilasjon
FRANKFURT: Standarden er ikke nok. Nå må du tenke på både standard og smittefare og følge den beregningen som gir høyest ventilasjonsrate, mener Rehva.
Den europeiske bransjeorganisasjonen har arbeidet knallhardt for bedre ventilasjon og tryggere inneluft gjennom årene med vekslende tiltak og skiftende syn på hvordan covidviruset smitter.
– Smittefare har aldri vært tatt hensyn til i ventilasjonsstandarden, selv om sammenhengen mellom sykefravær og ventilasjon har vært kjent siden 2000, sier Jarek Kurnitski.
Regner på smittefare
Han leder komitéen for teknologi og forskning i den europeiske paraplyorganisasjonen som også Nemitek er en del av.
– Vi er i stand til å beregne smittefare, og dermed er det mulig å velge riktig ventilasjonsrate slik at risikoen kan kontrolleres, sier han.
Oppfordringen er å gjøre to beregninger av ventilasjonsraten:
– Du kalkulerer målventilasjonsraten med tanke på smittefare. Så sammenligner du den med raten i standarden, sier han. Da er det NS-EN 16798-1 fra 2019 han snakker om.
– Så velger du den høyeste av de to som designventilasjonsrate.
Forskjell fra rom til rom
Ifølge Kurnitski er det ikke altfor komplisert å beregne ventilasjonsrate for å begrense smittefaren. – Du må vite tallet på personer i rommet og volumet, sier han.
– Grunnen til at det er forskjeller mellom et klasserom, en restaurant, et kontor og et treningsstudio, er at virusbelastningen er forskjellig. Den varierer med aktiviteten. Med tung fysisk aktivitet, for eksempel, gir du fra deg mer virus. Det er grunnen til at det trengs mer ventilasjon i et treningsrom, sier han.
Puster tyngre
Dessuten puster folk mye raskere og mer i treningsrommet, og de puster også mer på møterommet enn på kontoret og mer på kontoret enn i klasserommet.
– Det er også mulig å ta med filtrering i regnestykket. Da må du kjenne effektiviteten til filteret.
Det er slett ikke slik at ventilasjon beregnet etter smittefare, alltid krever mer luft enn ventilasjon etter standarden.
Kurnitski sitter med 22 forskjellige eksempler på typiske beregninger. I tolv av dem er smitterisikoberegningen høyest, i de siste ti er det komfortberegningen som standarden legger opp til, som fører til behov for mest luft.
Influensamodus
Jarek Kurnitski snakker om hvordan behovsstyrt ventilasjon kan bytte til «epidemimodus» i influensasesongen.
– I epidemimodusen settes CO₂-settpunktet til 550 ppm. Utenfor epidemiperioder anbefaler vi 800 i klasserom og møterom, 650 i kontorer, restauranter og treningsrom, sier han.
– Foreløpig er det ikke noen god automatisk funksjon for å bytte mellom epidemimodus og vanlig drift, og vi har ikke noen sensor tilgjengelig som kan styre dette, sier han.
– Målet er ikke å eliminere smittefaren, men å redusere den betraktelig. Det er spesielt på møterom, i restauranter og i treningsrom av den risikobaserte ventilasjonsraten er høy, forteller Kurnitski.
Tidligere har Guangyu Cao på NTNU skrevet for nemitek.no om hvordan smittefaren kan reduseres – han har ledet arbeidsgruppen om covid og VVS fra norsk side.
