Norges største skole sparer en million kilowattimer

Det har vært et puslespill uten like. 1.016 rom måtte vurderes; prosjektet har vært innom rundt 700 av dem i en eller annen form. Hva skal byttes ut eller fornyes, og hva kan beholdes?

Fasiten er forskjellig for hvert eneste rom.

– Vi har gjort en betydelig jobb for å sette opp programmering i gammel KNX, forteller teknisk byggleder Torbjørn Lunde i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Størst

Det er dimensjoner over Sandefjord videregående skole. Med 41.500 kvadratmeter står den for over ti prosent av bygningene som fylkeskommunen eier. Halvparten er rehabilitert, i tillegg til at det er satt opp tre nye bygg.

Over 2.000 elever og 300 ansatte gjør skolen til Norges største. Det er nesten 100 kommuner i Norge som har færre innbyggere enn det antallet mennesker som er innom skolen hver dag, konstaterer Lunde. Antallet viser hvor både viktig og vanskelig brukermedvirkningen er.

Egentlig skulle skolen totalrehabiliteres. Det var det ikke penger til.

– Slagordet har vært mest mulig skole for pengene, sier Lunde. – Spør du rektor, så er ikke hovedmålet hans å få nye radiatorer.

Fra 172 til 126

Men nye radiatorer er det blitt. Og nye rør, mens en god del av ventilasjonskanalene gjenbrukes. Tidligere var det årlige energiforbruket 172 kilowattimer per kvadratmeter. Nå er det beregnet til 126 – omtrent akkurat på gjennomsnittet for de fylkeskommunale eiendommene.

LES OGSÅ

Fem energitrender for byggebransjen i 2023

– Det er ikke fremoverlente tiltak som er grunnen til sparingen, slår Torbjørn Lunde fast.

Her er det snakk om kjente løsninger, og det er først og fremst usynlige tiltak. 472 nye radiatorer med 16.100 meter nye rør. 13 luftbehandlingsaggregater med effektive vifter og roterende varmegjenvinnere med 82 prosent virkningsgrad.

Kjøling til slutt

– Kjøling bestilte vi helt til slutt, da vi så at det var penger nok til det. Hovedmålet for skolen er at flest mulig skal fullføre og bestå. Da er kjøling og inneklima viktig. Ventilasjon er god økonomi, slår Lunde fast.

LES OGSÅ

– Den største totaltekniske kontrakten inngått i Norge

Elevene er på skolen i bare tre år, så over tid har bedringen aller mest å si for trivselen og arbeidskapasiteten til de ansatte.

Det kostet 10.000 kroner ekstra per aggregat å sette av plass til kjølemaskinene, og i tillegg måtte det legges klar strømkabel som klarer kapasiteten.

– Men det tok ned kostnadene hvis vi hadde igjen penger til slutt. Hadde vi ikke forberedt dette, ville vi ikke fått det til, forklarer han.

Kjøkken underveis

Skolen har blant annet fått samlingspunkt, konsertarena, nytt bygg for helsefag og kraftig oppgradering for restaurant- og matfag. Det siste var en politisk sak og ble tatt inn igjen underveis.

– For den som bygger, er det en utfordring å få lagt til et storkjøkken midt inne i prosjektet, men det ble veldig bra for skolen, ifølge Lunde.

Toalettene er flyttet opp fra kjelleren. Tak og vegger er etterisolert og vinduer er byttet, i hvert fall der behovet var størst.

– Det er lettere å få varmeanlegget til å arbeide som det skal når bygget er etterisolert. Når du har trekkfulle og dårlige vinduer, kan du gjøre hvordan du vil med varmeanlegget uten at det blir bra, slår han fast.