UTNYTTES: Tidligere måtte organisk avfall fra kommunale skoger og parker kjøres bort. Nå blir det til varme, viser Sveinung Sviland.
UTNYTTES: Tidligere måtte organisk avfall fra kommunale skoger og parker kjøres bort. Nå blir det til varme, viser Sveinung Sviland.

Juletrær ble varme og biokull

Avfallet fra parkene og skogen i Sandnes blir til både varme og biokull. I vinter har til og med 150 kubikkmeter ferdigbrukte juletrær kommet til ny nytte.

Published

– Det blir nesten som et flisfyringsanlegg, bare at vi har pyrolyse i stedet for en rentbrennende ovn, forklarer Sveinung Sviland. Han er virksomhetsleder i Sandnes bydrift.

Større skala

Sandnes ble nominert til pris for årets klimatiltak nettopp for biokullanlegget på Vatne. I det som tidligere var militærleir, har den kommunale bydriftenheten bygd et anlegg som gjør om organisk avfall til nærvarme og biokull.

– Det er et av de første anleggene i Norge i større skala. Her kan vi egentlig brenne alt som er organisk, bare skruene kan takle det, sier Sviland. I vinter tok anlegget imot juletrærne fra Stavanger og Sandnes og fikk ut rundt 150 kubikkmeter flis som så ble til varme og biokull.

Hageavfall

Avfallet varmes opp til 400–600 grader. Så tas det ut før det er helt forkullet.
– Da får du kull som vi kan blande i jorden og som har renseeffekt. Kull har veldig stor overflate. Da kan det ta vare på vann og næring, og det kan gi bedre jordblandinger, forklarer Sviland, som har mesterbrev som anleggsgartner.

Biokullanlegget produserer rundt en kubikk i døgnet. Her bruker kommunen flis fra egen skog. Nå tar den også imot hageavfall fra innbyggerne, kverner det opp og brenner det slik at de kan få med seg sitt eget biokull hjem. Det har blitt veldig godt mottatt, sier han.

Lagrer karbon

Som jordforbedring er det tydelig hvordan biokull kommer til nytte. Men vel så viktig er det at kullet fungerer som karbonlagring.

– Tidligere måtte vi kvitte oss med organisk avfall fra park og skog. Det er dyrt, og fører blant annet til klimagassutslipp på grunn av lange transportetapper, forklarer prosjektleder Jan Egil Gjerseth til nettsiden Miljøkommune.no.

Dessuten produserer biokullanlegget energi. Tidligere har driftsleiren på Vatne brukt naturgass. Biokull- og nærvarmeanlegget gjør energiforbruket mer klimavennlig.

Når varme er hovedformålet med anlegget, betyr det mindre biokull, men høyere kvalitet på det som produseres.

Containerbygd

– Vi har fått mange henvendelser fra aktører som er interessert i å kjøpe biokull. I tillegg sparer vi både miljø og penger ved å utnytte det organiske avfallet lokalt og ved å bruke biokull i kommunal beplantning og som erstatning for torv, sier Gjerseth.

Han håper at anlegget i Sandnes kan være en prototyp for andre som vil sette i gang lignende prosjekter. Det er bygd inn i en container, og følgelig enkelt å kopiere.
– Foreløpig er ikke biokullet salgsvare – vi har bare brukt det til egne anlegg. I neste omgang skal vi ta overskuddsvarme fra anlegget og bruke det til å tørke flis, viser Sveinung Sviland.