I TVIL: Folkehelseinstituttet er i tvil om hvor fuktgrensene ideelt sett bør settes, men foreløpig mangler det bevis for at det er fornuftig å kreve befuktning.
I TVIL: Folkehelseinstituttet er i tvil om hvor fuktgrensene ideelt sett bør settes, men foreløpig mangler det bevis for at det er fornuftig å kreve befuktning.

Vil ikke anbefale befuktning

For lab-rotter er det krav til luftfuktighet, men ikke for mennesker. FHI-direktør Johan Øvrevik tror fuktigheten bør være over 40 prosent, men er ikke klar til å anbefale befuktning.

Published Last updated

– Vi skal overhodet ikke anbefale befuktning, sier Øvrevik.

Han har besøkt Tommy Hagenes og Martin McGloin i podkasten Praktisk Proptech for å snakke om luft og inneklima. Etter koronaen regner han med at oppmerksomheten rundt inneklimaet kommer til å fortsette å være stor.

Johan Øvrevik forteller hvordan en vanlig influensasesong koster over to milliarder kroner. Folkehelseinstituttet har analysert 2010-tall og fant ut at den gangen kostet den 1,7 milliarder. Det aller meste er sykefravær.

Drifter for smittevern

– Veldig mange av luftveisinfeksjonene følger årssyklusen. Det gjelder også vanlig forkjølelse, som drives av forskjellige typer koronavirus, sier han og peker på hvordan covid-19-smitten også etter alle solemerker foregår innendørs.

Det får konsekvenser for byggdrifterne:
– Næringslivet må begynne å se på dette. Vi ser hva kostnadene er, og flere begynner å forstå at de må tenke smittevern også i design og drift av bygg. Jeg vet ikke hva den endelige konsekvensen blir, men det aner meg at vi står overfor noen år der dette får et helt annet fokus enn før. Forhåpentligvis får vi svar på en del av spørsmålene om hva luftfuktighet og ventilasjonsrate betyr, samtidig som sensorteknologi ekspanderer enormt, sier Øvrevik. Han peker på hvordan covid-smitten er høyest der folk bor tett og trangt.

Brukerfeil

Hagenes og McGloin utfordrer ham på luftfuktighet.
– Fukt er kanskje det inneklimaproblemet som er mest utbredt og det som vi får flest saker om. Det er ikke det viktigste for alvorlig sykdom, men det er det store i antall forekomster. Fuktproblemer kommer på grunn av bygningskonstruksjoner, også, men veldig ofte er det brukerfeil, sier han.

FHI-direktøren trekker frem fukt, muggsopp og luftveisplager som et viktig problem.
– I inneklimafeltet har det vært veldig fokusert de siste 20 årene på å få det tørt, nettopp fordi muggsopp og fuktskader har vært så dominerende, peker han på.

– Når luftfuktigheten kommer under 20 prosent, begynner du å føle litt ubehag, sier han og beskriver hvordan immunforsvaret i kroppen består av en førstelinje: Slimhinner og barrierer. Det vaksinene skal sette i gang, er andrelinjen i immunforsvaret. Hvis slimlaget tørker ut, er du mer mottagelig for infeksjoner.

Virker mot hverandre

Likevel:
– Vi har ikke i normene våre noe konkret om hva laveste luftfuktighet bør være. For forsøksdyr er det krav til at fuktigheten ikke skal under 30 prosent. Det betyr at du har krav for rotter du skal gjøre forsøk på, men ikke for mennesker, sier han.

– Kontorrotter er noe helt annet!

Johan Øvrevik er direktør for forskning i Folkehelseinstituttet. Tidligere ledet han seksjonen for inneklima og støy. Han forklarer hvordan luftfuktighet ikke er enkelt fordi den henger sammen med ventileringsgraden. Når det er snakk om smitte, er også ventilasjonen og tilførselen av frisk luft viktig.

– Dette er to ting som virker mot hverandre. Smitten overlever lenger og spres kanskje over større avstander når det er tørr luft, men samtidig har ventilasjonen fortynningseffekt. Hvis du øker ventilasjonen, så fortynner du antall viruspartikler. Men samtidig får du tørr luft som gjør noen mer mottagelige for smitte og sørger for at viruspartiklene er der lenger. Summen av disse faktorene vet vi ikke, sier han.

40 til 60

Verdens helseorganisasjon, WHO, har rådet til å ventilere maksimalt. Men det rådet passer ikke nødvendigvis til ventilasjonen i norske kontorbygg.

Martin McGloin peker på hvordan normene tilsier fuktighet mellom 20 og 70 prosent, mens Harvard-professor Stephanie Taylor driver kampanje for å få WHO til å komme med nye anbefalinger om at fuktigheten skal ligge mellom 40 og 60 prosent.

– Jeg tror ikke det er kontroversielt at det kunne være det ideelle nivået, kommenterer Johan Øvrevik.

– Det føles behagelig, det oppleves som ideelt, og det er grunn til å tro at risikoen for virussmitte er lavere når du ligger over 40 prosent luftfuktighet. Men det kan være veldig vanskelig å opprettholde uten å drive aktiv befuktning. Akkurat nå mangler vi dokumentasjon på at dette er så viktig at vi bør kreve befuktning. Grunnen til at vi sier 20 prosent i normene våre, er hva som er praktisk mulig for en norsk vinter, sier han.

Sensorer og angst

Befuktning blir også dyrt. Flere planter innendørs kan være en bedre måte å bidra til fukt på.

– Forskeren i meg sier at vi må få opp så mange sensorer som mulig så vi kan få alle disse dataene. Men vi skal også huske på ett budskap: Ikke sykeliggjør for mye. Dere er tek-orienterte, men det finnes også mange som er veldig bekymret. I verden i dag er det mye sykelighet fordi folk går rundt og er redde. Særlig for det de ikke kan se og lukte. Dette er en utfordring i en fremtid der du kan måle mer. Hvis du pusher dette for hardt, vil noen bli alvorlig syke fordi de er bekymrede, sier Johan Øvrevik.

Powered by Labrador CMS