Slik forholder VVS-bedrifter seg til åpenhetsloven

Da åpenhetsloven (se faktaboks) ble vedtatt i fjor, var det mange som ytret sin bekymring over hvor stort arbeid dette ville bli, og om hvor komplisert arbeidet kommer til å bli.

Det kom også fram at noen var bekymret for at det vil kunne lønne seg å være overfladisk i sin gjennomgang av eksterne leverandører. 

Den nye loven – som vil gjelde rundt 9.000 norske og utenlandske bedrifter – skal «fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon».

LES OGSÅ

«Regulerings-tsunamien»: – En oppside for VVS-bransjen

Det skal jevnlig gjøres såkalte aktsomhetsvurderinger og en offentlig redegjørelse skal leveres hvert år. 

I tillegg har de nå et informasjonskrav overfor publikum og det må svares på innsynsbegjæringer fra hvem som helst etter fastsatte regler.

Alt dette betyr i klartekst at bedriftene må vurdere sin egen påvirkning på menneskerettighetene, og det som kalles anstendige arbeidsforhold, i hele verdikjeden. Både opp og ned. 

Næringslivets ansvar 

I et foredrag nylig prøvde Jostein Engedalen Lintvedt fra advokatfirmaet Fusche Jenssen AS å forklare de fremmøtte både hva åpenhetsloven er og hva den vil bety for bedriftene. 

Lintvedt skrev nylig masteroppgave om selskapers plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger i verdikjeden etter den norske åpenhetsloven og Europakommisjonens direktivforslag for bærekraft for foretak (Corporate Sustainability Due Diligence). 

Han begynte med å fortelle om Rana Plaza-tragedien i Bangladesh, der en bygning med cirka 5.000 tekstilarbeidere og andre yrkesgrupper kollapset i 2013. Over 1.100 mennesker ble drept og 2.500 ble skadet. 

Dagen før kollapsen ble det oppdaget store sprekker i bygningen, men på grunn av stramme leveringfrister og tidspress i tekstilindustrien ble mange tekstilarbeidere sendt tilbake på jobb dagen etter.

– Denne hendelsen satte et ganske stort fokus på dette med næringslivets ansvar. Og et særlig fokus på hvilket ansvar store selskaper skal ha i forbindelse med produksjon av varer og tjenester, særlig på tvers av landegrenser, sier Lindvedt. 

Etter å ha gått gjennom mange krav, regler, retningslinjer, informasjonskrav og aktsomhetsvurderinger, kom det naturlig nok en del spørsmål i etterkant av foredraget. Blant annet disse. 

LES OGSÅ

Hvordan finne fram i «bærekraftjungelen»

• Hvordan i alle dager skal man jobbe systematisk med dette, når du for eksempel har over 100 leverandører?

• Hvordan skal man klare å levere dette på en fornuftig måte? 

Lindtvedt hadde forståelse for utfordringene. 

– Det blir et enormt arbeid for mange, det kommer til å kreve en del ressurser og det kommer til å koste en del penger for noen virksomheter til å ha folk som gjør dette for dem. Samtidig vil jo dette bli et kontinuerlig arbeid, der du etter hvert får god oversikt over dine største og faste leverandører. Jeg tror også bedrifter må prioritere hvilke og hvor mange leverandører som skal kartlegges og hvor mye, sier Lindtvedt. 

Opptil 3.500 leverandører 

NemiTek har tatt en liten gjennomgang av årets redegjørelser knyttet til åpenhetsloven, der vi har sett på noen bedrifter i VVS-bransjen. 

Gjennomgangen viser at dette er ny materie for mange og at bedriftene forståelig nok ikke helt har landet på hvordan dette skal gjøres og nøyaktig hvordan det skal rapporteres.

Samtidig er jo dette problemstillinger de fleste har jobbet med i mange år, og mange refererer til at de blant annet bruker de felles løsningene og malene til BNL, samt har egne Code of Conduct-retningslinjer.

Flere tar også opp viktigheten av gode og trygge varslingskanaler for de ansatte. 

Chr. M. Vestrheim skriver i sin redegjørelse at de har kontaktet 14 av sine mest brukte leverandører og fått de til å signere en forpliktelseserklæring hvor de bekrefter at de forholder seg til kravene i Åpenhetsloven. 

Utfordringen er at disse 14 selvfølgelig har sine egne leverandører. 

LES OGSÅ

Endelig et positivt tall om klima

– Vi har også hatt møter med noen av disse leverandørene om tema, og vi har så langt ikke klart å avdekke noen avvik, men med opptil 3.500 underleverandører hos enkelte, så sier det seg selv at det er begrenset hvor mye vi er i stand til å undersøke i neste ledd, skriver Vestrheim i sin redegjørelse. 

Av andre kan vi nevne at GK Norge (GK Gruppen) i sin redegjørelse forteller at de høsten 2022 gjorde en mer omfattende leverandørgjennomgang av selskapets ti største leverandører og underentreprenører, basert på omsetning til GK. 

– Disse ti leverandørene og underentreprenørene har mottatt oppfølgingspunkter der det er avdekket avvik eller forbedringspunkter. Det ble ikke avdekket brudd på menneskerettigheter eller kritikkverdige arbeidsforhold gjennom leverandøroppfølgingen, skriver selskapet. 

Ingen unnskyldning 

Bærekraftansvarlig Karina Nilsen i GK Gruppen sier til NemiTek at selskaper nå – med innføringen av åpenhetsloven – har fått et større ansvar for å ettergå og dokumentere at det som faktisk produseres, gjøres på en ordentlig måte.

Og at dette er en veldig positiv utvikling. 

– Tidligere har det vært brukt som unnskyldning at det er så komplekst og vanskelig å ettergå leverandørkjeden sin, men nå kan du ikke det lenger, sier Nilsen. 

– Hvordan kan det unngås og ettergås at ikke noen selskaper tar en slik aktsomhetsvurdering mer overfladisk enn andre? Og dermed bryter loven, og kanskje også får markedsfordeler? 

– Her tror jeg det er utrolig viktig at en bransje med noenlunde lik risiko og like produkter samarbeider tett, blant annet gjennom bransjeforeninger og egne avtaler. Med et slikt bransjeansvar vil en bedrift som tar «lettere på ting» være utsatt for en stor omdømmerisiko, sier Nilsen og fortsetter: 

– Vi i GK deltar blant annet i et bransjesamarbeid koordinert av Rørentreprenørene Norge og BNL, med deltakere fra hele verdikjeden for å identifisere risiko og bidra til å redusere den for VVS-bransjen. 

Fører tilsyn

Det er for øvrig Forbrukertilsynet som har fått oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven.

Tilsynet har selv uttalt at de har prioritert veiledning og behandling av innsynsklager i den første tiden, men at de vil begynne med kontroller i løpet av høsten. 

– Hva er det du og GK Gruppen ønsker dere av Forbrukertilsynet i denne perioden? 

– Slik jeg har forstått det, er det i aktsomhetsvurderingen et poeng at man ikke bare håndterer risikoen som er avdekket, men også at man etterpå jobber med å forebygge og hjelpe leverandørkjeden med å følge retningslinjene. Dette er noe som hadde vært fint å få veiledning på, svarer Nilsen. 

Hun ønsker seg også gode eksempler på hvordan man går fram i dialogen med verdikjeden.

– Jeg må innrømme at jeg har begrenset erfaring med å gå i dialog med våre leverandørers leverandører, så jeg håper vi kan få hjelp til beste praksis for hvordan man oppretter og opprettholder dialog langt tilbake i verdikjeden, avslutter bærekraftansvarlig Karina Nilsen i GK Gruppen.