ENERGI & MILJØ
De nye EU-reglene: - Et dårlig førsteutkast
Det vil ifølge Norconsult bli en firedobling av selskaper som må rapportere på bærekraft på bare tre år. Men hvordan finne fram i “jungelen” når selv ikke EU-reglene er helt klare ennå?
Det var noen av spørsmålene som ble stilt (og delvis besvart) under et foredrag i regi av Norconsult på konferansen Kongsberg Agenda.
Bærekraftsansvarlig Ingve Ulimoen i Norconsult hadde mye å si om blant annet miljørisikoer og EU-taksonomi og det var han slett ikke alene om på Kongsberg under konferansen.
Ord og uttrykk som “BREAAM in-use", CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), “bærekraftsjungel”, åpenhetslov og aktivitets- og redegjørelsesplikt dukket opp flere steder, hos flere ulike aktører. Enten det nå var rådgivningsselskaper, banker, bedrifter eller advokatfirmaer som hadde regien.
Utfordringsområder kort oppsummert: Det blir stadig flere ting bedrifter skal rapportere og gjøre tiltak på, det skal være mer detaljert, det skal være grundigere enn noen gang og det bør ofte ha en målbar, miljømessig verdi. Det vil bli også i noen tilfeller bli sanksjoner, hvis tiltak og/eller rapportering ikke blir gjort riktig.
Bærekraftige aktiviteter
EUs taksonomiforordning for bærekraftig økonomisk aktivitet er “et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.”, ifølge Regjeringens egne nettsider.
Kort sagt er det (i skrivende stund) et overordnet rammeverk som skal kunne hjelpe bedrifter og investorer med å drive business som i hvert fall ikke skader oppfyllelsen av de overordnede klimamålene (se faktaboks).
Helst skal de hjelpe med å oppnå klimamålene, og så er jo det endelige målet at aktivitetene også skal være lønnsomme.
Vil endre seg
Ulimoen i Norconsult understreket at reglene for dette ikke er “satt i stein” ennå, og at de vil endre seg med tiden. Noe som gjør det utfordrende å orientere seg i landskapet. I tillegg er det i dag regler som ikke nødvendigvis passer like godt i alle land.
– La oss for eksempel se på klimamålet med å redusere og forebygge klimagassutslipp. I dag sier EU-taksonomien at for å oppnå det må du redusere energibehovet. I EU bryr de seg egentlig ikke om klimagassutslipp i den forstand, for der er redusert energibehov og klimautslipp nesten synonymt. For Norge vil jo det egentlig bety “riv bygg og bygg de mer energieffektive”. Er det bærekraftig? Det høres jo ikke sånn ut. Men sånn er EU-taksonomien i dag, sier Ulimoen.
Men slik vil det nødvendigvis ikke bli fremover, legger han til.
– Vi vet at dette kommer til å endre seg, det er en stor usikkerhet og det er en enorm overgangsrisiko. Det kan for eksempel være risikabelt å starte masse arbeid nå, og så blir reglene helt forandret om to år. Etter min mening er dette et dårlig førsteutkast fra EU, men et kjempebra initiativ som kommer til å bli forbedret, sa Ulimoen.
Er klimarisiko målbart?
Så hvordan, helt konkret, går man fram for å sikre at for eksempel din eiendomsportefølje følger alle krav som EU stiller (eller kommer til å stille)?
Ulimoen hos Norconsult kunne naturlig nok ikke svare helt nøyaktig på det.
Men han fortalte om et oppdrag som de nylig har gjort for Entra Eiendom. Selskapet har 83 eiendommer, og Norconsult har til nå gått gjennom 73 av dem, for å vurdere klimarisikoen til hele porteføljen.
– Når gjelder for eksempel sannsynlighet, har vi gått gjennom alle eiendommene. Vi har spurt: hva har dere i kjelleren? Har dere hovedtavler der? Hvor mye koster det å skifte hovedtavler? Hvor mye nedetid er det hvis en hovedtavle ryker? Slike ting. Så har vi rett og slett kostnadsatt alt som kan skje med den eiendommen og kalkulert det pr. kvadratmeter og fått en tallverdi på konsekvens. Og hvis du så summerer opp alle eiendommene, så får du en nåverdijustert kroneverdi pr. kvadratmeter for den fysiske klimarisikoen, sa Ulimoen.
Spørsmålet blir så om dette holder for Entra Eiendom når det gjelder å måle klimarisiko?
– Jeg tror dette holder for dem for ti år fremover. Etter min mening er det mulig å estimere klimarisiko, men det er klart, jo bedre input du har, jo bedre blir utvilsomt tallmaterialet, sa Ulimoen.
Overgangsrisiko eller mulighet
I sin gjennomgang av klimarisikoer, nevnte Ulimoen en god del om både fysiske klimarisikoer og om ansvarsrisiko.
Men aller mest tid brukte han på overgangsrisiko. Det som handler om endringer i klima- og energipolitikk, endringer i lover og regler, det fremtidige prisnivået, teknologiutviklingen og overgangen til et lavutslippssamfunn.
– Her tar man utgangspunkt i reguleringer og politikk, men også markedskrefter, teknologi og omdømme. Her er politikk den store driveren og spørsmålet er om dere ser på dette som ikke bare en klimarisiko, men også som en klimamulighet. For her er det veldig mange i samme båt og ingen skjønner hva som skjer. Her er det viktig å jobbe systematisk, og det finnes jo sertifseringsløsninger i dag som tar opp i seg mye av dette. Det er uansett viktig å i hvert fall vise for alle at du gjør noe og kanskje også klarer å gjette riktig på hva som kan skje i fremtiden, sa Ulimoen.
