SANITÆR
Baderomskabiner i tre testes hos Sintef
GRIMSTAD: De vil hente baderomsproduksjonen hjem til Norge. Nå er de prefabrikkerte baderomskabinene i i tre levert til Sintef for sertifisering.
Trebyggerne sliter med for tunge baderomskabiner. Mens stadig nye prosjekter bygges med mer tre og mindre betong, er våtrommene vanskelige å få på plass.
Tunge ferdigbad
– Vi har slitt med at prefabrikkerte bad har vært for tunge og vanskelige å innpasse i trebygg, sier Jørgen Tycho. Han er arkitekt og kreativ leder i Oslotre.
Det var sommeren 2021 at Aanesland Fabrikker og Oslotre fikk støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle ferdigbad som skal bygges i tre. Meningen er å flytte mer av baderomsproduksjonen hjem til Norge fra utenlandske kabinprodusenter.
Gunnar Adolf Aanesland i Aanesland Fabrikker sa det klart den gangen: Vått miljø er vanskelig, så det ville ta tid og krefter å finne gode løsninger.
Lettere å tilpasse
Det mener Tycho og Aanesland at de har gjort nå.
– Vi har kjørt kabinen til Sintef. Nå skal den testes der og sertifiseres for å komme ut på markedet, fortalte Jørgen Tycho på konferansen Trebyggeri.
Han mener at baderomskabinene vil være et veldig godt supplement til trearkitekturen. De vil være mer tilpasningsdyktige enn dagens kabiner, og håpet er å kunne ta treet inn igjen på baderommet.
Eikebad hjemme
Tycho har bad i tre hjemme hos seg selv, også. Servanten er laget av avkapp fra veggplatene, mens badekaret er i ubehandlet sypress. Vannet i dusjen renner ut gjennom åpninger i eikegulvet.
– Det er unikt. Jeg har bad som er bygd i eik. Den opplevelsen av varme som er på et sånt rom etter en dusj, det er helt «far out», sier han.
Eksperimentbadet til Tycho skulle bevise hvilken kapasitet treet har til å lagre energi, spesielt fra fukt. Kristine Nore tok doktorgrad på temaet. Da eikebadet var klart, sa hun det slik:
– Vi sløser bort mye energi på badet og har det ofte tre til fem grader varmere bare fordi det kjennes kaldt ut når vi går ut av dusjen. Hvorfor skal vi varme opp rommet hele tiden bare for de få minuttene?
Holder seg varmere
Nore forteller om et tregulv som kjennes varmt ut for bare føtter og hvordan rommet blir fire–fem grader varmere de første tre kvarterene etter en dusj:
– Hvis vi har et baderom der himling og vegger er kledd med eksponert tre, kan vi bruke energien som de absorberer når vi dusjer, til å varme opp badet midlertidig. Treets kapasitet til å absorbere fukt er nok til å gjøre rommet minst to grader varmere, forklarer Nore.
Nå er altså kunnskapen tatt videre i et prefabrikkert bad. Sintef har tidligere fastslått hvordan prefabrikkerte bad er bedre testet og holder jevnere kvalitet enn badene som rørleggeren bygger selv på byggeplassen.
– Nå håper vi at badet vårt kommer gjennom testene hos Sintef, sier Jørgen Tycho. I januar kunne du lese på nemitek.no hvordan Sintef tester produktene som rørleggeren bruker.
