SANITÆR
Finansavisen felt for baderomssak
Finansavisen slo opp at Norconsult anbefalte at 503 bad måtte rives helt uten grunn. Pressens Faglige Utvalg roser den undersøkende journalistikken, men én bom gjorde at avisen ble felt for brudd på god presseskikk.
Norconsult og andre konsulentselskaper gir råd om å bytte
ut rør som krever at badene i et bygg rives, uten at det er nødvendig. Det er
konklusjonen i en stor sak som Finansavisen publiserte i vår.
Men avisen lot være å fortelle en navngitt rådgiver nøyaktig hva han ble beskyldt for. Det er et brudd på god presseskikk, fastslår Pressens Faglige Utvalg.
– Synsing
Som en del av saken intervjuet Finansavisen en salgssjef i et selskap som arbeider med rehabilitering av rør, skriver PFU-sekretariatet i en oppsummering. Salgssjefen er sitert på denne måten:
«– På det verste har vi 10–12 forespørsler i uken fra folk som har fått dommedagsprofetier fra selskaper som Norconsult og Obos Prosjekt. Det er veldig tendensiøst blant noen av konsulentselskapene, og de to er blant verstingene. Kategorisk konkluderer de med riving av bad. De har heller ikke gjort noen særlige undersøkelser, men driver bare med synsing, hevder han.»
Valgte rørfornying
I dette tilfellet har Finansavisen fortalt om en konklusjon om å rive 503 bad i Blåfjellet borettslag i Oslo, og også om en funkisgård på Bislett der det «forsvant» 24 baderom. Borettslaget gjennomførte senere en rørfornying som Norconsult hadde konkludert med at ikke var mulig. På det valget sparte borettslaget nesten 200 millioner kroner.
Salgssjefen i rørrehabiliteringsfirmaet pekte på én bestemt rådgiver. Finansavisen ringte rådgiveren, han nektet å uttale seg, og avisen fikk beskjed om å kontakte «Norconsult sentralt».
Kommunikasjonsavdelingen i Norconsult lot ikke Finansavisen snakke med noen i selskapet, men ba i stedet om å få spørsmål på epost.
Ifølge Finansavisen sendte Norconsult et generelt svar og svarte ikke på en oppfølgende epost som påpekte at selskapet ikke hadde svart på de konkrete spørsmålene.
– Sterke anklager
Rådgiveren i Norconsult klaget inn Finansavisen for brudd
på god presseskikk.
– Jeg ble utsatt for sterke anklager mot meg som
privatperson. Jeg ble ikke informert om eller gitt mulighet til å imøtegå disse
påstandene, fastslår han.
Han trekker frem at han ikke ble informert om angrepet fra
salgssjefen som ble intervjuet.
– Finansavisen og journalisten har hatt god tid
til å informere meg om påstandene mot meg personlig. Det gikk over to måneder
fra jeg og Norconsult ble kontaktet til artikkelen ble publisert, skriver
rådgiveren.
Hvilke beskyldninger?
Det er Pressens Faglige Utvalg enig i. For at muligheten til å imøtegå beskyldninger skal bli reell, må den angrepne part få vite hvilke konkrete, faktiske beskyldninger mediet har tenkt å publisere, fastslår utvalget og feller Finansavisen for å ha brutt god presseskikk.
– Det er strengt å felle Finansavisen, siden jeg synes de har gjort et godt arbeid for å oppnå kontakt med klager og klager har gjort seg utilgjengelig, mener BI-professor Øyvind Kvalnes, som er et av medlemmene i PFU. Likevel:
– Det er gjentatte ganger presisert at den som anklages
for noe konkret, må forelegges de konkrete anklagene, sa Aftenposten-journalist
og utvalgsmedlem Gunnar Kagge da PFU diskuterte saken.
– Her er det den
setningen fra denne røreksperten, fastslo Kagge.
Nyhetssjef Stein Bjøntegård i NRK mener at det Finansavisen har gjort, er viktig undersøkende journalistikk som har stor betydning for veldig mange.
– Finansavisen har gjort mye bra, sier han, men peker på at det er det ene punktet om å gi rådgiveren mulighet til å svare på den konkrete setningen som er problemet og ikke er god presseskikk.
PFU trekker også frem at hverken rådgiveren eller Norconsult ville stille til intervju eller svare på spørsmålene fra redaksjonen.
– PFU påpeker at kritikk og nyhetsformidling ikke skal hindres fordi den anklagede part unngår kontakt med redaksjonen, heter det i vedtaket.
